fredag 30. januar 2009

Kjønnslemlestelse og tvansekteskap

Høringsfristen på utkastet til stortingsvalgprogram er denne helgen, og nå raser det inn med endringsforslag. Et av dem lyder:
Klargjøre ansvarslinjene for offentlige myndigheter i forhold til å sikre at kvinner og barn som opplever vold i hjemmet, frykter tvangsekteskap, kjønnlemlestelse og menneskehandel får et verdig tilbud.
Synspunkter?

torsdag 29. januar 2009

Hurtigruta - ja eller nei?

I utkast til stortingsvalgprogram har Programkomiteen gått inn for at Hurtigruta skal bestå. Det er kommet forslag om å stryke punktet, og det er også kommet forslag om å omformulere punktet litt - blant annet til:
Hurtigruten (”kystens riksvei nr.1”) videreføres som viktig infrastruktur for norsk reiseliv og som en vesentlig transportåre langs kysten.
Hva synes du? Bør det være et mål at Hurtigruta består?

onsdag 28. januar 2009

Raske biler

Vei er viktig for mange i Høyre. Også fart. Vi har nettopp mottatt følgende tilleggsforslag til stortingsvalgprogrammet:
For alle oss som kjører endel på ny firefelts motorveier må erkjenne at publikums syn på gjeldende fartsgrense på 100 kmt ikke stemmer med den virkelige farten som praktiseres.Kjører en på lovlig fartsgrense vil en oppleve at de aller fleste foretar forbikjøring. Forslag: Fartsgrensen på 4 felts motorveier settes til 110 kmt fra 2010.
Synspunkter?

Finanskrise og sosialisme

En post litt på siden av programarbeidet.

I forbindelse med regjeringens pakker for å bekjempe finanskrisen kommer det tydelig til uttrykk hvilke preferanser regjeringen har. Det er særlig offentlig sektor som skal styrkes. Litt mindre omsorg er det for privat sektor, men det skal sies at det drypper penger der også. Tross alt er det mange velgere som jobber i privat næringsliv...

På et møte forleden med blant annet folk som jobber med å analysere utvikling i det norske samfunnet, fikk vi høre at stadig flere unge folk oppfatter "sosialisme" som ufarlig. I den forstand at det oversettes med "sosial og demokratisk". Og så overser man hva dette innebærer av "nasjonalisme og statliggjøring". Og historien glemmer man.

Dette er litt ugreit synes jeg. Det undebygger den snikende utviklingen vi ser under den sittende regjeringen, hvor staten bygges stadig sterkere. Staten vet best hvordan kulturen skal være, hvordan idretten skal være, hvordan varme hender skal tilbys i omsorgssektoren. Osv. Og gjør man ikke som staten vil da får man ikke støtte. Når man får plass i en offentlig institusjon, må man slutte å bestemme selv - velge. Det gjør nemlig staten for deg. Den vet jo best?

Etter bankkrisen på 90-tallet ble staten en stor bankeier. Den skulle egentlig bare hjelpe, men ble værende. Og staten har, riktignok ved hjelp av utenlandsk privat næringsliv, bygd opp petroleumssektoren. Noen store selskaper er delvis privatisert, men så har det stoppet. Andre stikkord: Posten. Televerket. Vinmonopolet. NSB.

Jeg undres: Utover varme hender og omsorg, hva annet er grunnleggende viktig? Jo mat. Jaha. Norske bønder er i realiteten leilendinger hos staten. I tillegg har vi blant annet kooperativer som Tine og Prior. Men hva med de store matvarekjedene? De er jo fortsatt eid av private kjøpmenn. Hvor lenge vil det vare mon tro? Reitan og Rimi-Hagen er jo kapitalister må vite. Riktignok har de bygget opp næringsliv og arbeidsplasser, men tenk så ille: Tjene penger på at folk skal få tilfredsstilt sitt mest grunnleggende behov: Mat. Kan vi forvente at den stadig rødere regjeringen tar affære? Bruker litt investeringsmidler/oljefondpenger og kjøper opp de private matkjedene. Eller bare nasjonaliserer dem?

hrmf.

tirsdag 27. januar 2009

Petroleum og nordområdene

I utkastet til stortingsvalgprogram for neste periode, har programkomiteen formulert seg positivt mht å åpne opp for utvinnning av petroleum i nord. Forusetningen er strenge miljøkrav. Det er en dissens på dette punktet. Den dreier seg om å innføre noen vernede områder. Nå er det kommet inn et endringsforslag som i innhold er det samme, men som er spissere:
Petroleumsvirksomheten i nord startet i 1980. Med flere funn på sokkelen utenfor Nord-Norge kan olje/gass bli en viktig vekst- og kompetanseimpuls i mange tiår fremover. Økt virksomhet må gi seg utslag i mer landbasert aktivitet og verdiskaping i samfunn og næringsliv i nord. Høyre vil åpne for petroleumsvirksomhet i alle lovende områder utenfor Nord-Norge, herunder Nordland VI, Nordland VII og Troms II, men med strenge krav til miljø, sikkerhet/beredskap og sameksistens med andre næringer, spesielt fiskeri- og havbruksnæringen.
Synspunkter?

mandag 26. januar 2009

Verdens beste skole?

Skolepolitikk er en av Høyres paradegrener. Det er blitt enda tydeligere etter at vi fikk en regjering som ikke setter kunnskap først. Programkomiteen har derfor vært opptatt av å videreutvikle skolepolitikken. Etter 4 års tilnærmet stillstand - utover gjennomføring av kunnskapsløftet, må det legges klare ambisjoner og planer for de neste årene. En ambisjon som er formulert er: "Høyre vil at Norge skal ha verdens beste skole".
Setningen bør forandres til: Høyres mål er at den norske skolen skal være blant verdens beste. Begrunnelsen for dette er at målet slik det er formulert i høringsutkastet ikke vil være oppnålig. Vi kan få verdens beste skole i et enkelt år på et begrenset område. Å være den beste innenfor hele skolesektoren i hvert år er ikke mulig. Mål som stilles opp bør være formulert slik at de kan nås.
Hva synes du?

fredag 23. januar 2009

Island EU og Norden

Finanskrisen på Island har bidratt til å öke interessen for islandsk medlemskap i EU. Eller som noen påpeker - önske om å erstatte den islandske krone med euro.

Uansett, så snakkes det om konsekvensene for EÖS dersom Island blir EU-medlem. Jeg lurer også på hva vil skje med det formaliserte nordiske samrbeidet - Nordisk Råd. Vil det lenger ha en misjon, er det lenger noe poeng i å bruke penger på det nordiske samarbeidet?

onsdag 21. januar 2009

Frp vil heller ha AP

Høyre vil ha et bredest mulig borgerlig samarbeid. Det er bra for landet. Høyre vil samarbeid med V, Krf og Frp - og gjør det i mange saker. Dessverre ønsker ikke de andre i samme grad å samarbeid med hverandre. Venstre har allerede slått fast at de ikke vil leke med Frp. I dagens VG slår igjen Frp fast at de foretrekker AP regjering fremfor en borgerlig regjering de ikke er med i.

Det er jo nyttig avklaring. Med andre ord: Ønsker man en borgerlig regjering, må man stemme Høyre.

Regjeringen vil bestemme hva pressen skal si

Et av flere ankepunkter som også ledende politikere i Norge har fremført ifm krigen på Gazastripen, er at pressen er stengt ute. Den får ikke lov til å formidle dårlige nyheter.

I dag kan vi lese på nrk.no at regjeringen nå ønsker å følge dette eksempelet, og hindre mediene i å fortelle om dårlige nyheter. Sakene er helt forskjellige, jeg er klar over det, men prinsippet blir ikke anderledes av den grunn.

Hvorfor skal regjeringen nekte oss åpenhet om situasjonen i vårt eget land? Hvorfor skal regjeringen nekte foreldre, kommunestyrer og elever kunnskap om situasjonen i skolen. Kunnskap som kan bidra til å forbedre skolen? Hvorfor vil regjeringen sensurere pressen, og nekte offentligheten tilgang til kunnskap? Regjeringen er jo ellers mer enn villig til å pushe kunnskap om privatlivet til folk, blant annet gjennom offentliggjøring av skattelister.

Har det rett og slett å gjøre med at regjeringen vet den blir avslørt? Prøver den febrilsk å sensurere pressen så vi ikke skal få vite hvor dårlig jobb regjeringen faktisk gjør?

Grønn skattelette

Programkomiteen har mottatt et omfattende endringsforslag til avsnitt om skatt:

Grønnere skattepolitikk
Høyre vil senke det generelle skattetrykket i Norge. Folk flest må få beholde mer av sin egen inntekt gjennom lavere beskatning av arbeidsinnsats. Lavere skatt vil gi enkeltmennesker og familier større valgfrihet og handlingsrom i hverdagen.

I tillegg til å senke skattene, mener Høyre at skattesystemets innretning bør endres for å oppmuntre til mer miljø- og klimavennlig adferd.

Det må bli enklere og billigere for alle å handle miljøvennlig. Høyre legger til grunn at forurenser skal betale for forurensning, og ønsker at dette prinsippet også skal gjelde for forbrukere.

Høyre vil gjøre det enklere å velge miljøvennlig ved å stille krav om at varemerking også må omfatte varens økologiske fotavtrykk (miljøbelastning ved produksjon og frakt frem til sluttbruker). Samtidig bør de miljøvennlige produktene bli billigere enn i dag.

Hvis en vares miljøbelastning reflekteres i utsalgsprisen vil forbrukerne ha insentiver til å velge mer miljøvennlig og produsentene vil stimuleres til å legge om produksjonen i mer miljøvennlig retning.

Grønne skatter skal ikke komme på toppen av et allerede høyt skattetrykk. En krone i økte grønne skatter, må gi en tilsvarende reduksjon i andre skatter, som for eksempel inntektsskatten.

En overgang fra rød til grønn skattlegging kan gi flere gunstige effekter. Ved å vri statens skatteinngang over fra skatt på inntekt til skatt på miljøskadelig adferd og forbruk, vil det lønne seg å være miljøvennlig, også for privatpersoner.

Dersom de grønne skattene innfrir sin hensikt, vil i tillegg det samlede skattetrykket bli mindre. Sammen vil dette gi folk et større økonomisk og miljøvennlig handlingsrom.

Puh..synspunkter?

Ny president

Overhørt på vei til jobben:
- Vi får vel slutte å kalle det for det hvite hus nå
Det ble sagt med et smil om munnen.

tirsdag 20. januar 2009

Høyre lukker ingen dører!

Høyre/Venstre/KrF valgte nylig å gi konkrete politiske innspill til regjeringen om hva som burde være innholdet i krisepakken. Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) ga umiddelbart sterk ros til de tiltak vi foreslo. Fremskrittspartiet ga uttrykk for at de ikke fant det bryet verdt å sende regjeringen innspill på forhånd.
Vi har frist til torsdag,( "- men jeg vet ikke om vi gidder anstrenge oss,") sa en oppgitt Frp-formann Siv Jensen.
På pressekonferansen om krisetiltakene svarte Erna klart og tydelig på et spørsmål om hvor realistisk det er en med en fire-parti-regjering, en H/FrP/KrF/V-regjering. Hun ga, som mangfoldige ganger tidligere, uttrykk for at dette ikke er realistisk. Alle som følger norsk politikk med et våkent øye, vil skjønne hvorfor: Selv om Høyre vil – og forsøker å samle – så driver sentrumspartiene og FrP en gjensidig utelukkelse av hverandre. Slik situasjonen nå står, er det derfor åpenbart at en fire-parti-regjering ikke er realistisk, uansett hvor mye Høyre måtte ønske det.

Da gjenstår ulike borgerlige mindretallsløsninger. Det kan være en H/FrP-regjering. Det kan være en H/KrF/Venstre-regjering. Høyres vurdering er at de politiske realiteter vi ser idag, og sjansen for å ha et manøvreringsrom i Stortinget, tilsier at sjansen er større for en Høyre/KrF/V-regjering, enn for en H/FrP-regjering. Men samtidig utelukker vi ikke Fremskrittspartiet. Vi stenger ingen dører for Fremskrittspartiet. Opplever man en faktisk politisk tilnærming mellom sentrumspartiene og Fremskrittspartiet, vil ting kunne endre seg. Det gjenstår å se.

Skulle det – svært hypotetiske – skje at H/FrP fikk rent flertall, ville Høyre – selvsagt – øyeblikkelig sette oss ned og forhandle med FrP. Men meningsmålingene er meget tydelige på at et H/FrP-flertall ikke er innen rekkevidde, og målingene viser at man faktisk trenger alle stemmene til de fire ikke-sosialistiske partiene for å vippe Jens og de rød-grønne av pinnen.

Gratis åpningstider i barnehagen

Neida, spøk til side. I utkastet til nytt stortingsvalgprogram står det ingen ting om gratis barnehage. Men det er omtale både av barnehager og ikke minst forskjellige omsorgs- og stønadsordninger for å gjøre det økonomisk *lettere* å få barn. Det er imidlertid kommet inn et forslag som vel nesten også kunne vært plassert i kapitelet om modernisering av offentlig sektor:
Føre en politikk som gir rom for å tilpasse barnehagenes åpningstider i takt med endringer i folks behov.
Hva synes du om det?

mandag 19. januar 2009

Gen og bioteknologi

Dette er et område det stadig er debatt om i Høyre. På den ene siden liberale holdninger til teknologisk utvikling, på den andre siden verdikonservatisme. Programkomiteen har mottatt et forslag ifm høring på utkast til stortingsvalgprogram som lyder:
Si nei til forskning og manipulering av gener. Vitenskaplig arbeid med arvesystemer må være under etisk kontroll.
Synspunkter?

fredag 16. januar 2009

Ja eller nei til trafikkovervåkning?

I utkastet til stortingsvalgprogram foreslår programkomiteen å redusere overvåkningen i samferdselssektoren. Dette punktet er knyttet opp mot personvernstiltak.

Det er nå kommet et høringsforslag som går i motsatt retning og som lyder:
Punktet om å redusere overvåkningen i samferdselssektoren strykes. Begrunnelse; overvåkningen bidrar til å redusere farten og begrense antall ulykker som Høyre ser på som positivt.
Hva synes du er viktig/riktig?

torsdag 15. januar 2009

Finanskrise og borgerlig samarbeid

I går tok omsider regjeringen i mot utfordringen Høyre ga tidligere i høst, og inviterte til bredt samarbeid for å motvirke finanskrisen. Regjeringen er treig, men krevde raskt svar av opposisjonen. Frp var raskt ute og avviste invitasjonen: "Dette gidder ikke Frp bruke tid på", var det klare budskapet til unge Jensen.

Med utgangspunkt i alternative budsjetter, klimaforlik og samarbeid forøvrig, la derfor Høyre sammen med V og Krf i dag frem felles forslag til ytterligere tiltak for å bekjempe finanskrisen. Så vidt jeg har kunnet registrere uttaler Frp i etterkant at de nok er enig i de fleste av forslagene. Litt synd da at de i går bestemte seg for at de ikke ville være med på noe samarbeid i denne saken.

Uansett, det gjenstår å se hva regjeringen faktisk gjør. De har jo allerede varslet at pakken som skulle legges frem 26. januar blir forsinket. I mellomtiden får vi stadig flere meldinger om oppsigelser, store kutt og nedgangstider i næringslivet. Vi trenger en ny og handlekraftig regjering - vi trenger rett og slett en borgerlig regjering med et sterkt Høyre.

Oppdatert:
Både Aftenposten (ikke på nett ennå) og Dagsavisens ledere trekker samme konklusjon. Erna Solberg er statsministeralternativet mot Jens Stoltenberg.

Heldagsskole

Igjen er det kommet forslag om innføring av heldagsskolen. SFO skal bli gratis og slås sammen med resten av skolen. "Denne reegjeringen bruker mye ressurser på å holde foreldrene vekk fra ungene sine", er en av reaksjonene jeg har hørt.

En ting er å legge til rette for at kvinner skal kunne delta i arbeidsliv på lik linje med menn. Men hvorfor er det ugreit at noen foreldre ønsker og velger å være hjemme med egne barn?

Hørselshemmede

Det har kommet et forslag til stortingsvalgprogrammet knyttet til rettigheter for hørselshemmede:
- Sikre at foreldre av hørselshemmede barn får god og nyansert informasjon ved landets høresentraler.
- Utvide foreldre av hørselshemmede barns rett til tegnspråkopplæring samt utvide tilbudet til øvrige familiemedlemmer og nettverk.
Problemstillingen er utvilsomt viktig. Bør dette omtales i programmet eller blir dette likevel i kategorien *for spesifikt*?

Det er mange andre som også kan fremme tilsvarende forslag på sine områder. Programkomiteen har tatt mål av seg til å lage et program som gjelder for alle områder, samtidig har komiteen vært bevisst på nettopp å ikke gå i for mye detaljer.

onsdag 14. januar 2009

Personvern

I går la Personvernkommisjonen frem sin rapport. Dette er en viktig sak, og programsekretariatet tar mål av seg til å skumme rapporten. Utfra nyhetsbildet er det noen interessant ting det allerede er mulig å kommentere.

Kommisjonen ønsker å grunnlovsfeste personvernet. Bra. Dette er helt i tråd med Høyres prinsipprogram som ble vedtatt i fjor - så vidt jeg kan se med den samme formuleringen.

På andre områder er det også forslag til tiltak for å bedre personvernet. Dette sekretariatet deler ikke minst den skepsis som tydeligvis også er kommet til uttrykk når det gjelder datalagringsdirektivet. Programsekretariatet mener at det direktivet til de grader strider mot personvernet og undergraver de fire friheter, at vi mener det er gode grunner for å avstå fra å ta direktivet inn i Norsk rett. kan hende Norge kan/må reservere seg (legge ned "veto"). En lettere vei ut av den floken er dersom man klarer å konkludere med at direktivet ikke er EØS-relevant. Vi får se.

Det som får meg til å reagere litt i dag er omtalen rapporten får i noen medier. Omtalen er positiv og i seg selv er jo det bra. Men jeg synes det blir hult når aviser på lederplass nærmest *hyller* intensjonenen i kommisjonen. Flere av forslagene fra kommisjonen står i sterk kontrast til det kyniske maset fra pressen selv. Et lite stikkord er adgang til søking i skattelistene.

Jeg lurer på hva pressen e g e n t l i g mener om personvernet. Sånn innerst inne i redaksjonen og nærmest mulig bunnlinja.

Hva er prisen på et menneske?

De fleste vil nok umiddelbart (og kanskje litt forskrekket si) at et menneskeliv er uvurderlig og kan ikke prises i kroner og øre. Neivel. Altså - det var ikke menneskeliv jeg spurte om men prisen på menneske. Svaret er et sted mellom 150.000,- og 200.000,- euro.
Dette er ikke ment som en spøk, men er referat fra en artikkel (ligger ikke på nett: L'express 13/11/2008)) som gjennomgår hva ulike kroppsdeler koster. Teknologien gjør det som kjent mulig å bytte ut ulike kroppsdeler og dermed bidra til at folk enten overlever eller blir friskere. Bare tenk på hva en pose med blod koster? Et hjerte. En blodåre. Linsen på øyet. Et ben. Dette kan prises, og summen gir altså ca 150.000-200.000 euro.

Dette er på siden av programarbeidet, men kan kanskje mane litt til ettertanke. Deretter kan man dra tankerekken videre inn i gen- og bioteknologien. Fortsatt snakker vi ikke om å vekke noen til liv; men du verden hvordan vi i økende grad kan skreddersy "avkom". Hvis vi vil altså. Manipulering av gener. Ja vi trenger jo ikke lenger nødvendig at 2 av samme kjønn "omgås" for å få barn. Det er pris på sædceller og på ubefruktede egg. Dermed kan vi kanskje si hva prisen for et liv faktisk er?

tirsdag 13. januar 2009

Opphev TV-monopolet!

Programsekretariatet har mottatt innspill til en bloggpost: som vi gjerne bruker:

Høyre bør oppheve tv-monopolet til Canal Digital og Get i Oslo. Hvis man sammenligner mobiltilbudet og ADSL-tilbudet med tv-tilbudet ser man at det er mye å hente. Særlig Gets løsning med å kun akseptere utstyr man leier av dem er etter min mening ødeleggende for utviklingen av bransjen.

Tenk samme scenario innenfor mobilmarkedet: Tenk om vi bare hadde Telenor og Netcom i Oslo, og at man kun hadde mulighet til å bestille tjenester fra en av dem avhengig av adressen din. tenk videre at du ikke kunne bestemme telefon selv, men at man måtte leie telefon av NetCom (hvis man bor på en netcom-adresse). NetCom tilbyr tre telefoner "basic" til 99,- i mnd som man kun kan ringe og sende sms med. "Pluss" til 178,- i mnd kan man også sende mms og gå på internett med (sakte). Med "Proff"
til 198,- får man en 3G-telefon sånn at det går litt bedre. Ingen muligheter til å velge merke, design eller annet. Kun de tre mulighetene og de stive prisene.

Sånn er TV-markedet i Oslo. Hvordan kan politikerne akseptere det? Hvordan kan politikerne akseptere at utbyggingen av fiber skjer på samme måte? Det er en katastrofe for forbrukere! Prisene blir skyhøye og incentivene til å levere best mulig tilbud er fullstendig fraværende.

Synspunkter?

Maksgrense også for dokumentavgiften?

Regjeringen har stor glede av å innføre maksgrense for barnehagesatser. Det skal helst ikke koste noe for å oppholde seg i en barnehage. Hva da med å oppholde seg i egen bolig - bør ikke det også være så billig som mulig?

Om ikke det er begrunnelsen for forslaget, så har i allefall programkomiteen mottatt et helt konkret forslag når det gjelder dokumentavgiften:
Sette et maksbeløp for dokumentavgiften på 15 000,-.
I budsjettet for 2008 var dokumentavgiften beregnet å utgjør nesten 6 milliarder kroner. Nå reduseres nok det beløpet som følge av fallende boligpriser, men det er likevel snakk om noen milliarder som må salderes dersom dette forslaget skal gå gjennom. Hva synes du om forslaget? Og dersom du må prioritere - er dette viktigere enn lavere skatt på vanlig inntekt, fjerning av arveavgift og formuesskatt?

mandag 12. januar 2009

Statlig eierskap

Temaet er jevnlig til debatt i Høyre. Det var mye diskusjon på forrige landsmøte ifm nytt prinsipprogram, i tillegg er det dissens i utkastet til nytt stortingsvalgprogram på dette punktet. Nå har vi også fått inn et endringsforslag som lyder:
Statlig eierskap kan i noen tilfeller begrunnes ut fra særlige nasjonale hensyn. Det statlige eierskapet må være forutsigbart og profesjonelt.
Hva tenker du om formuleringen/problemstillingen?

fredag 9. januar 2009

Idrett og skattefradrag

Vi tar med et forslag til fra referansegruppen for idrett, som er lagt frem som innspill til neste stortingsvalgprogram:
Det bør åpnes for skattefradrag for medlemskap i idrettsorganisasjoner på 1000 kr/enkeltmedlem og 1500 kr/familiemedlemskap. Dette bør ses i sammenheng med skattefradrag for fagforeningskontingent, som reduseres tilsvarende.
Synspunkter?

Fredsdemonstrasjon og ytringsfrihet

Det var en fin fredsmarkering i Oslo i går, som gikk fra Youngstorget til Rådhusplassen. Mange tusen mennesker som var samlet om det uttalte budskapet: Våpenhvile - av hensyn til sivile palestinere og jøder. Markeringen var ikke en stillingtagen til konflikten på Gazastripen.

Mye mindre verdig var motdemonstrasjonen rundt dem som holdt appell foran Stortinget til støtte for Israel. Uansett hvilken side som velges i konflikten, er det trist det som skjedde. Kan det bli fred i midt-østen, når det ikke en gang er mulig å gjennomføre demonstrasjoner i Norge uten voldshandlinger?

Mange tanker går gjennom hodet. En er spørsmålet om hvorfor konfliktene i midt-østen skaper så sterke følelser her i Norge - og at det skjer langs en politisk høyre-venstre akse. Jeg kjenner noen av svarene, men vet ikke om jeg synes de er gode. En annen tanke er urolighetene i Kongo. Som også hittil har resultert i mange
døde. Om den saken er engasjementet til sammenlikning nesten fraværende. Så har vi Afghanistan. Som også utløser mye engasjement og debatt i Norge.

Vi kan prise oss lykkelige for at vi lever i et fredelig hjørne i verden, og at vi stort sett sloss med ord. Gjør det oss litt naive?

torsdag 8. januar 2009

Elske mer og tukte mindre

Det var den ene bekjennelsen som ble tilhørerne til del på mandagens blåbloggtreff på Høyres Hus. Det var ikke Jan Tore som hadde behov for å si det:-)

Purr purr.

Finanskrise og idrett

I forbindelse med programarbeidet har det været nedsatt en egen referansegruppe ledet av tidligere OL-svømmer og nå stortingsrepresentant Gunnar Gundersen. Han har i gruppen hatt med seg blant annet Bjørn Måseide og Linda Medalen. Ambisjonen er å løfte satsingen på idrett - ikke minst i folkehelseperspektiv og særlig med tanke på å legge til rette for og stimulere breddeidretten. Blant forslagene som gruppen har lagt frem - og som er en del av høringen på programarbeidet er følgende:
Som en del av tiltakene mot finanskrisen gis det 600 millioner kroner for å ta igjen etterslepet i anleggsektoren. Gjenstående etterslep bør gis som Jubileumsgave i forbindelse med Norges Idrettsforbunds 150 års jubileum i 2011.
Beregnet etterslep er i dag ca 2 mrd kroner med en ventetid på i snitt 4-5 år. Ventetiden har de siste årene økt. Dette dreier seg altså om bygging av idrettsanlegg over hele landet. Hva synes du om dette?

onsdag 7. januar 2009

Lengre kjøpsgarantier?

Programkomiteen har mottatt høringsforslag til stortingsvalgprogrammet om kjøpsgaranti og avfallsmengder.
Høyre vil sikre forbrukernes interesser med lengre og tydelige kjøpsgarantier. Lengre garantier på kapitalvarer som hvitvarer og brunvarer vil forlenge brukstiden, redusere avfallsmengdene og redusere energiforbruk ifm gjenvinning og annen avfallshåndtering.
Dette har blant annet å gjøre med ønske om å redusere avfall, mao gjenvinning og miljøvern.

Synspunkter?

tirsdag 6. januar 2009

Hundesport - statlig ansvar?

Det tikker inn høringsforslag på utkastet til stortingsvalgprogram. Et av de litt mer uvanlige er følgende:
Legg til på 328. Høyre skal jobb for å økt bevillinger til grunnforskning innen medisin og veterinæremedisin.
Legg til på 329. Avgiften på hundefôr og kattefôr skal gå til å styrke forskningen på familiedyr.
Legg til på 416. Staten og kommunen skal legge forholdene tilrette for
hundesporten.
Også disse forslagene vil gå i sin helhet til Programkomiteen. Hva synes du om dem?

Skilsmisse på tvers av landegrensene

Dette blir litt på siden av selve programdebatten igjen, men samtidig er dette en problemstilling som også vil kunne berører nordmenn. På tampen av fjoråret kom Programsekretariatet over en artikkel om følgende (ikke på nett): To personer er gift. De har forskjellig nasjonalitet, og bor i et tredjeland (dvs der ingen av dem har statsborgerskap). Dette er innad i EU. De har barn, men så skal de skilles. Skilsmisserettigheter er ikke samkjørte i EU, og varierer mellom landene. Problemstillingen er da følgende: Hvilket lands lov skal man skilles etter? Der paret bor, der en av dem har statsborgerskap, der de ble gift, eller?

Eksempelet som det skrives om i den aktuelle artikkelen (L'Express 11/12 2008) er om en nordmann og svenske som møttes i Norge, ble gift, fikk barn og flyttet til Paris. Så vil de skilles og reise hjem til hhv Sverige og Norge. De oppdager da dagens regler som innebærer at de må skilles etter fransk lov. Til tross for at det er land de om kort tid vil forlate og heller ikke har bodd lenge i. Dette er ikke et unikt eksempel. Årlig er det 350.000 giftemål hvor man vier personer med ulik nasjonalitet. Samtidig er det årlig 170.000 av disse giftemålene som ender med skilsmisse (tall iflg L'Express). Og da gjerne i et uvant juridisk territorium.

EU jobber nå med denne problemstillingen, så gjenstår å se hva løsningen til slutt blir. For de fleste er dette noe man heldigvis ikke berøres av. Men det er jo ingen grunn til å ikke tenke gjennom det likevel. Eller hva?

mandag 5. januar 2009

Norges første politiske bloggtreff

Jeg ser ikke bort fra at bloggere fra tid til annen treffes og diskuterer - blant annet politikk. For første gang i Norge har imidlertid et politisk parti invitert bloggere til treff - med partiets ledelse. Både bloggere som er medlemmer og som ikke er medlemmer i Høyre.

Om dette er starten på noe nytt, eller en enkeltstående hendelse gjenstår å se - ikke minst vil det være avhengig av tilbakemeldingen fra bloggere. Dere. Er dette viktig? For oss handler det om å ta bloggerne på alvor. Som "uavhengige" som Jan Tore Sanner sier i skrivende stund (ja - det blogges nå direkte fra samlingen).

Akkurat nå snakker Jan Tore om samarbeidsmuligheter på borgerlig side. Så jeg legger tilside tastaturet og lytter.

Oppdatert
Jeg klarer/orker/gidder ikke skrive en lang oppsummering. Men det har vært en bra start og dette inspirerer til mer blogg-aktivitet i fremtiden. Mellom Høyre og bloggere; både medlemmer og ikke medlemmer. Og kanskje senere også røde bloggere - hvem vet? Takk for mange gode innspill fra mange bloggere. Tar gjerne i mot tilbakemeldinger enten her eller på program@hoyre.no.

Krig på Gaza-stripen - grensen til Egypt.

Programsekretariatet stiller seg bak uttalelser både til partileder, regjering, FN, EU m.fl. og motstand mot krigshandlinger fra Israel og terrorhandlinger fra Hamas.

Handlingene gir mange tanker. En av dem knytter seg til en formulering i prinsipprogrammet som ble vedtatt i fjor. "Høyre er i mot dødsstraff." Det er forsåvidt ikke problemstillingen, derimot knytter det seg til dette med å ta liv. I krig. Hva ville vi gjort dersom Norge var Gazastripen? Hva ville vi gjort dersom Norge var Israel?

Til det mer dagsaktuelle. Israelerne sender flyveblader for å advare sivilbefolkningen på Gazastripen mot enkelte angrep. Befolkningen bes om å flykte. Hvor hen, er det flere som spør. Nabogater er et av svarene vi fikk høre på TV. Men jeg lurer da på hvorfor ikke Egypt åpner grensen fra sin side inn til Gaza? Hvorfor sendes ikke mat og medisiner inn fra egyptisk side? Hvorfor gir ikke Egypt sivilbefolkningen på Gazastripen mulighet til å flykte ut av landet og inn i Egypt? Egyptiske myndigheter kunne opprette flyktningeleire på egyptisk side, og samtidig ført kontroll ved grensen dersom frykten er knyttet til at Hamas-terrorister skal komme inn i landet. Å åpne grensen mellom Egypt og Gaza vil ikke være løsning på konflikten, men vil kunne bidra til å redde sivilbefolkningen.

Godt nytt år!

Viktige hendelser:
- 31. januar. Høringsfrist på stortingsvalgprogrammet
- 10. mai. Landsmøte vedtar stortingsvalgprogram
- 14. september. Valgdag - og borgerlig valgseier :-)