Julehandel og euro

Eh....joda er i julemodus, men klarte likevel ikke ligge helt vekk fra bloggen:-)

Mens julehandelen nærmer seg siste innspurt, kommer valutameldingen som noen sliter med og andre er litt mer heldig med: Euroen står nå i 10 kroner. Det spekuleres også i om den vil bli enda dyrere. Jaha, det vil få konsekvenser for norsk økonomi. Fortsatt går det meste av Norges eksport/import til/fra euro-sonen. Spiller det særlig stor rolle? Det er ikke første gang valutaer endrer seg, men det er første gang euroen er så dyr som nå.

Vi har tidligere blogget om oljehandel i euro, isteden for dollar. Ikke at det er en problemstilling som er aktuell i nær fremtid, men på sikt - kan det være aktuelt?

Hm...kanskje jeg skal la være å bry hodet mitt med slike tanker nå. Innspurten i julehandelen er vel viktigere for folk flest. Men du, romjulssalg og januarsalg - hvor i all verden lønner det seg å gjøre den handelen?

Fortsatt god jul :-)

God Jul

Programsekretariatet er i ferd med å ta juleferie. Det kan komme noen drypp også de neste dagene, men i utgangspunktet samles kreftene til innsats fom 5. januar.Alle ønskes

Gledelig Jul og Godt Nytt År.

Høyre fortsetter fremgangen - over 19%

Det er ANB/Dagsavisen som i dag kan legge frem en måling hvor Høyre er over 19%. Dette kommer etter jevnt sig i flere måneder, og med hyggelige tall forrige helg også.

Begrunnelsen til forståsegpåere er finanskrisen. Det vil si Høyres håndtering av den. Etterhvert som alvoret i situasjonen går opp for folk, søker de seg til trygge og stødig politiske løsninger. Politikken avgjør med andre ord, skal vi tro synserne. Og det er jo bra. At politikken - innholdet - blir viktig for folk. Ikke sant? :-)

Storebror ser deg!

NRK kan i dag fortelle (dvs sitere fra Klassekampen) om en studie som avdekker at over tusen overvåkingskameraer i Oslo filmer deg. Ifølge en studie mangler over halvparten lovlig merking.

Man kan knapt bevege seg i byen uten å bli registrert av kameraer. Jeg synes det er viktig å vekke bevissthet om hvor omfattende dette fenomenet er, sier førsteamanuensis ved UMB, Hans Ekkehard Plesser.

Dette er ugreit synes jeg, mens andre tenker at "har du ikke noe å skjule, så er det jo ikke så farlig med overvåking". En begrunnelse for dette er visstnok at det skal forhindre kriminalitet. Gjør det virkelig det, eller skaper det bare falsk trygghet? Det stedet i landet med mest overvåking antagelig, er Karl Johans gt mot Sentralstasjonen. Er det noen som tør påstå at det ikke forekommer kriminalitet i dette området? Til tross for alle de *flotte* overvåkingskameraene.

Er det virkelig greit at storebror og storesøster i tide og utide og ikke minst uten din viten og vilje, hele tiden skal kikke deg over skulderen?

Bloggtreff 5 januar - Blått nytt år!

Høyres Hovedorganisasjon inviterer aktive bloggere til en "Blått Nytt År!"-samling, mandag 5. januar, kl. 17.00 - 21.00. Arrangementet finner sted i Lille Sal, 6. etg i Høyres Hus, Stortingsgaten 20, Oslo.

Det blir mat og godt drikke. Høyres Hovedorganisasjon vil presentere en del av tenkningen og planene fremover, og også avsløre litt om nettbruk og sosiale medier. Mer om det faglige opplegget sendes dem som melder seg på, etterhvert som brikkene faller på plass. For de som kommer langveisfra er det hjelp å få med reise- og hotellkostnader.

Når Høyre inviterer er det fordi vi ønsker aktiv kontakt med bloggere som følger norsk politikk og Høyre, uansett partimedlemsskap eller ikke. Det kreves ingen sympatierklæring eller binding noen vei. Derimot verdsetter vi bloggerne som en viktig del av norsk politisk offentlighet. Derfor er vi ikke likegyldige til blogging og bloggere.

Er dette av interesse? Meld deg på raskt, enten i en kommentar her, eller på e-post: program@hoyre.no

Sterkt Høyre = ny regjering

De siste par dagene har Krfs og Venstres ledere langt på vei sagt at Erna Solberg også er deres statsministerkandidat. Men da må Høyre velge side, er kravet.

Statsministeren kaster seg ikke uventet inn i dansen og krever det samme - Høyre må velge side. At Stoltenberg kommer med en slik kommentar er ikke uventet. Mannen sliter med å få vekk oppmerksomhet fra egen regjering. Du vet, den som skulle skape ro og orden. Du vet, uten demonstrasjoner på gresset utenfor stortinget, dissenser og strid om både den ene og den andre beslutningen.

Tilbake til utgangspunktet - svaret er gitt for lengst. Høyre har valgt side. Høyre har valgt borgerlig regjering. Et borgerlig flertall må gi en borgerlig regjering. Det som er oppsiktsvekkende er jo at Høyre er det eneste partiet som sier dette høyt og tydelig. Spørsmålet om alternativer må derfor rettes til andre. Heldigvis har alle ikke-sosialistiske partier sagt at de vil være med Høyre på å gi landet en ny borgerlig regjering. Et sterkt Høyre er garantien for at dette vil skje. Så enkelt er det.

Energi og skatt

Programkomiteen har mottatt en del innspill til høringsutkastet til stortingsvalgprogram på kapitlene om klima og energi. Et av forslagene lyder:

Det må innføres en lokal naturressursskatt for vindkraftutbygginger, der skatteinntektene fra utbygger vris fra stat til kommune.

Hva synes du om det?

Fradrag for støtte til kommunene

I forbindelse med høringen på utkastet til stortingsvalgprogram tikker det inn innspill. Det siste som er kommet er kanskje også et uttrykk for frustrasjone over hvor tøft kommunene har det under den rødgrønne regjeringen. Forslaget lyder:

Høyre vil gå inn for å utvide ordningen med skattefradrag for gaver til ideelle organisasjoner, til også å gjelde gaver til kommunene. Kommunene gis anledning til å opprette spesielle prosjekter, som ved realisering, vil skape varige og konkrete verdier for et lokalsamfunn. Gaven skal være et supplement til årlige overføringer og investeringen bør ha en tidslinje på mer enn tyve år. Eksempler på prosjekter kan være nye bygninger til utdanning eller pleie, nye gang og sykkelstier eller oppgradering av offentlig plass/park , etc. Hensikten er at prosjektet har lokal tilhørighet. Denne ordningen skal komme i tillegg til etablert ordning, slik at den samlede sum for gaver blir maksimalt 24 000 kroner.

Hva synes du om dette?

Opposisjonspolitikk i Tanzania

Høyre samarbeider med søsterpartier i noen land rundt omkring i verden. Hensikten er å kunne dele erfaringer. I den forbindelse lærer vi også noen om utfordringene som finnes i disse landene. I Tanzania har det regjerende sosialistpartiet - CCM, styrt landet i 10-talls år (siden Julius Nyere kom til makten). Høyres søsterparti - Chadema er det største opposisjonspartiet - og ble etablert tidlig på 90-tallet da det ble tillatt med andre partier enn sosialistpartiet (!).

Et partimedlem i Chadema har kunnet fortelle at han har drevet politisk kampanje på universitetet der han studerer: For Chadema - mot regjeringspartiet. Resultatet av kampanjen har vært at han er blitt utvist hele tre ganger. Fordi han er kritisk til den sittende regjeringen. Vi snakker ikke om kuler og krutt, men ord og argumenter. Regjeringspartiet er beryktet for korrupsjon, noe Chadema kraftig bekjemper. Dette har blant annet resultert i at 4 ministre er blitt avsatt. Dette er blant kritikken dette studentmedlemmet har fremførr. Derfor er han blitt utvist.

Dette er kun et lite bilde av hva som skjer i landet. Når det gjelder politisk og demokratisk utvikling er det fremgang, men situasjonen er ikke helt etter norsk standard. Ennå.

Pelsdyroppdrett og dyrevern

Programsekretariatet har vært på reise noen dager, derfor er ikke bloggen oppdatert. Vi mottar likevel nå fortløpende forslag i forbindelse med høringen på programutkastet. Et av forslagene er at Høyre må ha en formulering om henholdsvis pelsdyroppdrett og dyrevern. I utkastet er det formulering både om føre-var og biologisk mangfold, men det er kanskje ikke godt nok? Hva synes du?

Ny valgordning

I utkastet til stortingsvalgprogram står følgende:

Valgordningen skal bidra til å sikre et reelt og legitimt folkestyre på samfunnets ulike politiske styringsnivåer. En god valgordning som sikrer at velgerne får gjennomslag for sine preferanser hva gjelder både politikk og personer, er en forutsetning for et velfungerende demokrati. Vi ønsker derfor at hver stemme skal telle likere. Den geografiske mandattildelingen må endres og velgerne må få større innflytelse over hvem som velges.

Høyre vil:
· Gjeninnføre ordningen med strykning av listekandidater både ved kommune- og stortingsvalg.
· Ha en ny valgreform, hvor hver stemme teller likere.
· Innføre et personvalgstillegg i listevalget til Stortinget.

Hva synes du om dette?

Tiltak for studenter

I utkastet til stortingsvalgprogram er det et kapittel som omhandler tiltak for å legge til rette for at studenter skal klare å fullføre på normert tid. Blant annet foreslås følgende:

·Ha en studiefinansiering som sikrer alle med evner og interesser muligheten til å ta en høyere utdanning. Inntektstaket for studenter bør heves slik at det minst er det dobbelte av folketrygdens grunnbeløp.
·Gi studenter bedre forutsetninger for å fullføre på normert tid ved å øke stipendandelen av studiestøtten i slutten av studiet.
·Innføre studiestøtte til førsteåret av bachelor-studier i ikke-vestlige land og til freshman-året av studier i USA.
·Fjerne kostnadsrammen for bygging av studentboliger og prioritere studentboligbygging i pressområder.

Hva synes du om dette, er det bra eller bør vi endre noen av formuleringene?

Klimatrøbbel

Regjeringen, som er kjent for å bryte løfter, sliter nå med å oppfylle et av de store løftene som er gitt: målet om klimatiltak - ved å kjøpe kvoter. Regjeringen planla å kjøpe FN-godkjente kvoter, men den norske kvotetildelingsplanen er ennå ikke godkjent av ESA, og dermed er norske bedrifter utestengt fra dette markedet. Dermed blir det 0 i kvotekjøp fra regjeringen, i steden for 2 milliarder.

Nå skal vel ikke regjeringen lastes for arbeidet i ESA, men regjeringen må uansett stå til ansvar for de løfter som gis. Så kan man reflektere over om det er for mange urealistiske løfter som gis, eller om innsatsen er for dårlig. Hva med kvotekjøp - fungerer det egentlig etter intensjonen, eller blir det bare betaling av avlat?

Synspunkter på kvotehandel?

Utkast til nytt stortingsvalgprogram

I dag kl 1100 offentliggjøres Programkomiteens utkast til Høyres nye stortingsvalgprogram. De som er medlemmer og on-line kan allerede kl 0900 logge seg inn på HiT og begynne å smuglese...

Med dette varsles ny politisk kurs for landet. På helse, skole, samferdsel, utenriks, landbruk, næringsliv, osv.

Lurer du på hva som skal skje med formuesskatten, offentliggjøring av skattelister, fritt skolevalg over hele landet, brukerstyrt personlig assistent, odelsloven eller andre ting? Ja, da er det bare å surfe innom www.hoyre.no

Oppdatert: Her er utkastet.

Skattelette til vanlige lønnsmottakere

Det er trøbbel i økonomien. *Alle* mener tiltak må iverksettes for å demme opp for resesjon og arbeidsledighet. Og da er mer penger i omløp viktig. Finansminsteren har sågar oppfordret folk til å kjøpe masse - for å bidra til å holde hjulene i gang.

Altså: Vi trenger penger i omløp og at folk bruker penger (i tillegg til at også staten skal bruke penger). Hvorfor nekter da de rødgrønne å legge til rette for at folk faktisk skal ha penger mellom hendene som så kan brukes? Hvorfor så trassig motstand mot å heve bunnfradraget og innslagspunkt for toppskatten? Dette *rammer* vanlige lønnsmottakere først og fremst - hører dere Jens og Kristin?

Hvorfor vil ikke regjeringen hjelpe vanlige lønnsmottakere? Hvorfor forsøker de å hjernevaske folk med at de rike ikke skal få skattelette? Det er det ingen andre enn de rødgrønne som maser om. Skal økonomien stimuleres er det de store massene med vanlige folk som må få skattelette. Vanlige lønnsmottakere.

Hvorfor?

Ny sjanse og sysselsetting

Hrmf...noen ville ha en mer krevende post å reflektere rundt. Vi forsøker. Høyre har gjennom lengre tid jobbet med "ny sjanse" - for å få flere av alle de som er på ulike trygde og stønadsordninger (omlag 700.000 nordmenn i arbeidsfør alder) ut i arbeidslivet. Dette er viktig. Men med finanskrisen opplever vi nå at ledigheten begynner å stige - og det meldes om full stopp i arbeidsmarkedet.

Hva da med dem som står utenfor å sliter med å komme inn? Må de nå bare regne med å rykke enda lenger bak i køen? Hva kan vi gjøre?

Grønland ut av Europa?

Jada, ørlite grann spissformulert. Men etter gårsdagens rådgivende folkeavstemming kan man jo leke seg med litt fremtidstanker. Grønlenderne har nå sagt de vil ha økt selvstyre.Spådommen er at regjeringen i København vil gi dem det; blant annet eiendomsrett til naturressurser og mer forvaltning av landet. Inntil videre er det greit at blant annet utenrikspolitikken fortsatt styres i Danmark.

Formodentlig ønsker mange grønlendere på sikt å oppnå fullstendig løsrivelse fra Danmark. Og det er neppe fordi de ønsker å underlegge seg den norske kronen igjen. Men bestemme selv - fullt og helt i eget hus. Så kan man undres; hvor ønsker de å høre hjemme geopolitisk? I 1985 gikk landet ut av daværende EF (hallo - alle som påstår det er umulig å gå ut av det fellesskapet).

Er det ønske om tettere samkvem med USA? Jeg tror egentlig ikke det heller. Men hva da den dagen landet blir selvstendig, med tilgang til masse ressurser i eget land og nærhet til arktis. Energi (olje) er et knapphetsgode som mange kjemper om. Hvordan vil Grønland klare seg i det stormaktsspillet - i kampen om ressursene i nord? I kamp mot USA, Russland, Canada, Norge. EU?

Dagens sitat:

Høire - holder skattene nede og næringslivet oppe.

C. J. Hambro 3 oktober 1934

Norge må innføre euro

Arne Jon Isachsen på BI foreslår at Norge bør innføre euro.Morsom tanke. Programbloggen har tidligere lekt med en litt annen variant: at petroleumshandelen kanskje burde skje i euro.

Å tro at Norge kan bli "euro-medlem", uten å være EU-medlem, er neppe realistisk. Eller hva synes du?

Høyre: landets eneste klare ja-parti

På helgens sentralstyremøte befestet Erna Solberg Høyre som landets eneste og tydelig ja-til-EU parti, da hun sa:

Høyre har gjort det klart at en realistisk mulighet til å få Norge inn i EU er viktigere for oss enn å sitte i regjering. Jeg utfordrer Stoltenberg til å si det samme.

Du kan lese hele talen hennes her, og litt mer om EU. Synspunkter?

Olje i nord - gull i sør?

Det er kommet innspill til debatt knyttet til fremtidig petrovirksomhet i Lofoten (og Vesterålen).

Det er mange nasjonale og internasjonale interesser i denne saken, hvor idealisme og miljøorganisasjoner har fått fritt spillerom. Bør Høyre stille krav til lokal verdiskaping, utviklingsfond eller lignende for å tillate oljebransje å få innpass på sokkelen i nord? Det ble gjorde i starten av oljeeventyret, og på 40 år har Rogaland vokst seg dobbelt så stor som Nordland fylke.

Petroleumsvirksomhet burde være en naturlig del av nordområdessatsingen, som hittil bare er tomme ord fra regjeringen. Kan man ikke både stille krav til lokal vekstkraft og avkastning, og samtidig til beredskap og miljø? Er det greit å kreve at selskaper som ønsker å ta del i oljeeventyret i nord, må bidra til utvikling av lokalt næringsliv.

Hva synes du?

Ryker EØS-avtalen?

Litt på siden av programteksten igjen. Det spekuleres i om en EU-søknad fra Island vil utløse mer debatt i Norge. Umiddelbart tror jeg ikke det. Et mer interessant spørsmål er heller hva som vil skje med EØS-avtalen dersom Island faktisk skulle ende opp med både å søke og å bli medlem.

All den tid EØS - dvs i hovedsak si Norge - fortsatt er Europas rike onkel som spytter inn milliarder av kroner inn i EU, og forøvrig lojalt eterlever både det som er og det som kommer av indre marked regelverk, så er det "håp" om at avtalen vil forbli uberørt. Men den dagen det protesteres litt for høyt mot økonomisk bidrag, nye direktiver, eller noen skulle stille noen prinsippielle spørsmål rundt 2-pillar systemet og legitimiteten til blant annet domstolen, ja da tror jeg mulighetene for at avtalen kan ryke øker.

Dersom EØS-avtalen faktisk skulle ryke, hva da? Da må det fremforhandles ny frihandelsavtale. Vil den i samme grad åpne opp for deltakelse i en rekke av EUs programmer? Vil den gi adagang til "fri flyt" av personer over landegrensene - eller rykes også Schengen-medlemskapet slik at vi igjen må finne frem passene våre når vi skal over grensa til Finland, Sverige og Danmark? At fiskeriforhandlinger blir krevende er det neppe stor tvil om, og man kan jo bare lure på hvordan adgangen til eksport av bearbeidede fiske- og landbruksprodukter utvikler seg.

Det er mange scenarier man kan reflektere over, men vil det berøre folkesjela? Bryr vi oss egentlig?

Valgordningen

Bør den revideres? Bør det f.eks bli adgang til å stryke kandidater igjen, på lister til kommunevalget? Og ifm stortingsvalget - bør det være større likehet mellom "en stemme" i befolkningstette strøk og befolkningsmagre strøk? Eller er det greit som nå?

Rovdyr

Er det noe som skiller "by og land" er det, i allefall tidvis, rovdyrpolitikken. De som bor med bjørn og ulv rundt seg har andre meninger og erfaringer enn de som ikke har disse firbente i sin nære omgivelse.

I denne forbindelse er det kommet forslag til at rovviltforliket bør revideres, og at partiet bør si følgende:

Høyre mener at Norge skal ha levedyktige bestander av de fire store rovdyrene. Rettigheter som går tapt som følge av rovdyrpolitikken, må erstattes fullt ut. Mulighetene for en felles forvaltning med tilstøtende regioner i våre naboland bør utredes, og det må bli lettere å få tillatelse til å ta ut skadedyr.

Hva tenker du om dette?

Erna mest populære statsministerkandidat

Det er i allefall dagens situasjon skal vi tro betsson. Ikke helt umulig å tro på egentlig. Flertallet av folket har lenge villet ha en ikke-sosialistisk regjering. Og på den ikke-sosialistiske siden ønsker alle partier å samarbeide med Høyre.

Ny WTO avtale

Det spekuleres i at den globale finanskrisen og resesjonen, faktisk vil bidra til å få på plass ny WTO-avtale. Verdensøkonomien trenger nå positiv stimuli. I den forbindelse kan det være relevant å fortelle om et forslag som er kommet inn, og neppe er kontroversielt i Høyre, nemlig at

Høyre må støtte arbeidet for et nytt handelsregime gjennom Verdens handelsorganisasjon (WTO).

Har du noen tanker om dette; ikke minst hva som kan være riktig bidrag for å håndtere de økonomiske utfordringene stadig flere land nå møter?

Kriminell lavalder

I dag er den 15 år. Bør vi opprettholde den, senke den eller heve den?

Meldeplikt for asylsøkere?

Følgende forslag er mottatt:

Innføre et meldepliktsystem for personer som søker om asyl og som ikke bor på mottak og for personer som har fått avslag og som venter på utsendelse. Gjentatte brudd på meldeplikten må kunne føre til forvaring.

Synspunkter?

Friskoler vs privatskoler

Den forrige regjeringen ga økt adgang for å opprette friskoler. Det skulle ikke lenger bare være begrunnet i "religiøst" alternativ. Dette reverserte den sittende regjeringen, og prøver å lure folk ved å døpe om friskoleloven til privatskoleloven. Privatskoler er noe annet. De kan opprettes som man vil, utbytte tas osv. I motsetning til friskoler hvor det er begrensninger blant annet mht å ta utbytte, samt stille krav til kvalitet og innhold for å kunne få statsstøtte. I sin reversering gjorde forøvrig regjeringen INGEN endring på den forrige regjeringens formulering om utbytte fra friskoler....

Hva synes du om å igjen: Tillate at det kan opprettes friskoler dersom disse oppfyller kvalitetskravene, samt at disse kan motta offentlig støtte slik at elever kan tas opp uavhengig av familiens økonomi?

Lønnskamp i politiet?

Det er mye debatt for tiden om mangel på ressurser i politiet. Noen hevder at det er behov for å heve lønningene. Det er det sikkert gode argumenter for. Hovedproblemet synes imidlertid å være at det er for få ansatte til å utføre jobben etaten er pålagt.

Lønnsforhandlingene skal jo skje i hht tariffavtalen og forhandlingssystemet. Det synes jeg i grunnen lederen av Politiets Fellesforbund er tydelig på selv. Det man da bør konsentrere innsatsen om er å få utdannet flere politimenn og -kvinner. Samtidig, og kanskje viktigere for å oppnå forbedring på kort sikt, er å åpne opp for at flere sivile ansettes i stillinger som ikke krever politifaglig utdanning. Vektere kan sørge for fangetransport, sivilt ansatte kan behandle utstedelse av nye pass etc.

Er det en tilsløring av debatten når regjeringen blant annet med statsråd Grande Røys i tet, ser ut til å utelukkende refse politiet for å drive lønnskamp? De kunne kommet problemstillingen i møte, nettopp ved å anstrenge seg for å ansatte flere.

Eller?

Minimumsstraff

Strafferabbatt eller minimumsstraff? Følgende forslag er mottatt:

Høyre må utrede en ordning med minimumsstraff når en person dømmes for alvorlige kriminelle handlinger for tredje gang.

Har du synspunkter på dette?

Busstilbud i distriktene

Programkomiteen har mottatt følgende forslag:

Når det gjelder distriktsrutene, vet vi at mange av bussene som brukes er gamle. Vi kan med god grunn stille spørsmål om det er forsvarlig med så gammelt utstyr. Så vet vi at det er få passasjerer med på rutene. Derfor bør Høyre blant annet si:
- Vi vil at de store gamle bussene i distriktene får avlasting av drosjer/minibuss. Vi vil innføre et nytt tilbud slik at skyssen kommer hjem og henter deg ”på døra”, og kjører deg til nærmeste butikk eller senter i bygda, ekspressbussrute eller tog. Og det beste av alt, du skal kun betale det samme som en bussbillett koster!

Hva tenker du om dette?

NRK-lisensen

Det ligger 2 forslag på bordet:

- Opprettholde NRK-lisensen.
- Avskaffe TV-lisensen og la NRKs allemennkringkasterrolle finansieres over over statsbudsjettet.

Hvilket støtter du, og med hvilken begrunnelse?

Nynorsk og bokmål

Språk er viktig og skaper mye debatt. Følgende forslag er kommet til Programkomiteen:

- Beholde og videreutvikle begge målformene, og innføre valgfri skriftlig sidemålsundervisning.
- At Norsk språkråd skal støtte både bokmål og nynorsk som selvstendige målformer.

Synspunkter?

Hvem skal vie - hvordan

Følgende forslag ligger på bordet:

Ekteskap er både en religiøs og en verdslig handling, og det verdslige gir rettigheter etter norsk lov. Det bør derfor vurderes ulike ordninger der borgerlig vigsel skal ligge til grunn for den verdslige statusen, mens trossamfunnene selv håndterer den religiøse seremonien.

Er du enig?

Gjenåpne for friskoler - for alle

Følgende forslag ligger på bordet:

Tillate at det kan opprettes friskoler dersom disse oppfyller kvalitetskravene, samt at disse kan motta offentlig støtte slik at elever kan tas opp uavhengig av familiens økonomi.

Det er stor sannsynlighet for at dette punktet, om det går gjennom, vil kunne avstedkomme mye debatt. Det er jo forsåvidt bra. Hva synes du om forslaget?

Ærlig arbeid

Det er en formulering som har sneket seg gjennom alle brannmurer og spam-filtre. Forslaget er:

At stortingsrepresentanter skal få særskilt støtte til å venne seg til ærlig arbeid etter endt valgperiode.

Eh..dette er vel...ja hva synes du? :-)

Økt stipend på slutten av studiet?

Programkomiteen har mottatt følgende forslag:

Gi studenter bedre forutsetninger for å fullføre på normert tid ved å øke stipendandelen av studiestøtten i slutten av studiet.

Hva synes du om det?

Grenser for staten

Programkomiteen har mottatt følgende forslag til formulering:

Velferdsstaten skal være sterk, pålitelig og tilgjengelig. Men velferdsstaten må ikke bli så altomfattende at den mister evnen til virkelig å hjelpe dem som trenger den mest. Den må heller ikke bli så stor at den stjeler menneskers mulighet til å stå på egne ben eller bryter ned friheten til selv å velge hvordan man vil leve sitt liv.

Hva synes du om dette?

Fiskere og rettigheter

Programkomiteen har mottatt følgende innspill om fiskere og rettigheter:

Som kjent betraktes yrkesaktive fiskere og fangstfolk, som har et arbeidsforhold på fiskefartøy, som selvstendig næringsdrivende selv om de ikke er medeiere i fartøyet. Fiskere og fangstfolk finansierer nå folketrygden i form av en produktavgift. Denne produktavgiften blir betalt i form av en brutto avgift på førstehåndsverdien av fangst.

Det Høyre bør vurdere i sitt programarbeid er at de alminnelige løsninger for arbeidstakere og arbeidsgivere også bør legges til grunn i fiskeryrket, så langt spesielle forhold ikke gjør det nødvendig med andre løsninger. Trygdeforholdene bør også være de samme for fiskere og fangstfolk som for yrkesaktive i andre næringer. Det sosiale sikkerhetsnettet som folketrygden representerer, bør så langt som mulig organiseres og finansieres på samme måte for fiskere og fangstfolk som for andre.

Hva synes du om dette forslaget?

Synge på jobb

Nok en gang litt på siden av programarbeidet. Av en-eller-annen grunn begynt jeg å tenke på hvordan det går i hovedkvarteret til APs wonderboy. De skulle jo begynne å synge på jobben. Personalpolitikk - å ta vare på arbeidstakerne er viktig. Ikke minst for verdiskapningen. Og det er jo flott om staten leder an som godt eksempel. Målsettingen til Støre var absolutt god; men slett ikke lett å nå.

Jeg har ikke registert mange toner fra Victoria Terrasse, og lurer nå på hvordan det går. Klinger det i struper der du sitter?

Opptakskrav til ungdomsskolen

Programkomiteen har mottatt følgende forslag:

Det skal kreves ståkarakter i alle fag for å kunne avansere til ungdomsskolen. Kravet til ståkarakter gjør at alle elever som begynner på ungdomsskolen har et minimum av kunnskaper og minsker sjansen for at de aller svakeste elevene faller utenfor med det samme de begynner. Tiltaket setter krav til elevene før de kan fortsette utdanningen.

Det skal gjennom hele 7. trinnet settes inn et ekstra fokus på at alle elever skal ha ferdighetene som er nødvendig for å avansere, og det skal i tillegg tilbys sommerskole hvor de kan forbedre sitt snitt. Tilfredsstiller man likevel ikke kravene må man ta hele syvende klasse om igjen.

Hva synes du om dette?

Kutt statlig eierskap

Programkomiteen har mottatt følgende forslag:

Halvere det statlige eierskapet i norsk næringsliv innen 2013. Samlet forvalter departementene statens eierinteresser i 80 selskaper, og det er mer enn 280 000 ansatte i selskaper som staten eier helt eller delvis. Ikke bare representerer offentlig nedsalg en betydelig potensiell inntektskilde, som kan brukes på skatteletter, bekjempelse av klimaendringer, utdanning eller helse og omsorg. De offentlig eide selskapene blir til tider også styrt på uforsvarlig måte. Dagens sosialistregjering har de siste årene stått for så mange hårreisende innblandinger i selskapenes drift at det i seg selv er ”bevis” på at staten ikke er en god eier.

Synspunkter?

Videregående over hele landet

Valgfrihet er viktig. Det er bakgrunn for forslaget som Programkomiteen har mottatt om at elever skal kunne søke seg inn på videregående skoler over hele landet. Altså at hele landet er ett opptaksområde.

Hva tenker du om det?

Anonyme elever

Programkomiteen har mottatt følgende innspill:

Innføre elevnummer ifm retting. Elevnummeret anonymiserer eleven og sikrer dem en objektiv vurdering av prøven. I en tid hvor det blir vanligere å benytte seg av internettbaserte prøver og mange klasser har pcer til alle elvene, anonymiseres prøven ytterligere og trynefaktor kan unngås.

Synspunkter?

Odelsloven

I regi av programkomiteen og sentralstyret har det vært debatt om Høyres fremtidige landbrukspolitikk. Mange poenger ble drøftet, ett av dem var odelsloven. Bør vi avvikle den helt, justerer den, eller beholde den som den er?

Regjeringsmakt og EU

Programkomiteen har mottatt følgende innspill:

Høyre ønsker derfor ikke å delta i eller støtte en regjering som har en ”selvmordsparagraf” som begrenser mulighetene til å kunne parlamentarisk og offentlig debattere Norges tilknytningsform til EU, samt viktige EU- og EØS relaterte spørsmål med tanke på hva som er best for Norge.

Synspunkter?

Mer makt til SMK?

Jeg vet ikke om dette egentlig er et relevant spørsmål ifm stortingsvalgprogrammet, men la gå. I debatt om modernisering av offentlig sektor, er det blitt trukket frem at mange departementer (statsråder) har svak styring med underliggende etater/direktorater/tilsyn. Vil det av den eller andre grunner, være fornuftig å skyve etaten/direktoratet/tisynet over til statsministerens kontor? Det bør vel være litt vanskeligere for en etat å dra bena etter seg når instruksen kommer fra "sjefen" sjøl?

Er det andre argumenter som taler for en slik endring?

Versågod - skattesnok

Så er skattelistene nok en gang lagt ut til spott, spe, forlystelse og gravsing i andres privatliv. Kan noen gi en eneste G O D begrunnelse for at skattelistene skal offentliggjøres? Fortsatt er det kun Skatteetaten som har myndighet og i oppgave, å kontrollere skatt. Og ev. ilegge straffeskatt.

Men for all del; spre opplysningene fritt og uhemmet. Så blir det lettere for tyver å planlegge hvor innbrudd sannsynligvis er mest lønnsomt. Så kan ungene mobbe de andre i gata fordi "mora mi tjener mer enn faren din - ædda bædda".

Var det noen som sa personvern og privatliv? Det skal vi jo ikke ha under et rødgrønt styret. Skulle du være opptatt av personvernet er svaret enkelt: Stem Høyre.

Oppdatert.
På Nettavisen kan man i dag lese mer om at Høyre (+ Frp og Krf) vil forby skattelistene. Der kommer det også frem at "Ap, Sp, SV og V er for dagens ordning."

Psykologihjelp

Programkomiteen har mottatt innspill knyttet til psykologitilbud, blant annet:

Høyre anmodes om å programfeste ambisjoner om tilrettelegging for psykologisk lavterskeltilbud til hele befolkningen, både barn, unge og voksne, sammen med et konkret mål om å sikre finansering på sikt slik at det sikres stabilitet i et fremtidig tjenestetilbud.

Synspunkter?

Oppslutning og krisetider

I den første målingen etter finanskrisen, går Høyre og AP frem, mens Frp går tilbake, i følge VG. Mye kan fortsatt skje og det er lenge til valget. Flere økonomiske kommentatorer uttaler samtidig at de forventer at denne krisen vil vedvare en stund. Da er det vel grunn til å tro at folk vil ha nøktern, trygg og handlekraftige politikere.

På søndag fikk Norge sin krisepakke. Kommer den for sent, vil den ha effekt? Hva synes du om Solheims forslag - pakken må ta hensyn også til klimakrisen?

Valgreform

Er det behov for å endre valgloven? Gjenninnføre adgang til å stryke? Rendyrke litt mer "én velger én stemme" - så det blir litt mindre skjevt enn i dag?

Hva synes du?

Særfradrag for høye sykdomsutgifter

Vi har mottatt nok et innspill til en post. Denne gangen om særfradrag for personer med høye sykdomsutgifter.

Tidligere fikk diabetikere halvt særfradrag uten dokumentasjon av utgiftene. Nå får man fradrag ut fra dokumenterte utgifter. Diabetsforbundet har kjempet for å få tilbake den gamle ordningen uten dokumentasjon. Et problem er at ligningskontorene behandler selvangivelsene ulikt slik at i noen kommuner er det lett å få godtatt det fradraget en har satt opp mens i andre kommuner er det vanskelig. Dette gjelder antageligvis flere kroniske sykdommer.

Synspunkter?

Egenandeler i helsesektoren

Vi har mottatt forslag til en post her på bloggen, som vi gjengir i en litt redigert versjon. Temaet er viktig og berøres også i helseutvalgets innstilling (debatthefte 3/2008 - Høyres helsepolitikk) som for tiden er til debatt.

Dagens system med egenandeler der vi får kvittert på et kvitteringskort og at vi når et tak, er for tungvint. Legen må bruke tid på å fylle ut, pasientene må bruke tid på å samle løse kvitteringer som kommer i tillegg, og ikke minst: NAV Trygd må bruke mye tid på summering og utstedelse av frikort. Løsning: Gitte grupper, kronikere, pensjonister, barn betaler ikke egenandeler, mens normalt friske betaler egenandeler uten tak.

Hva tenker du, om dette eller andre sider av debatten rundt egenandeler?

Hva slags kultur

I disse statsbudsjettider er det mye man kan ta tak i. I dag: kulturpolitikken. Der flommer jo pengene som aldri før, så lenge man gjør som Giske sier. Høyre ønsker en ny kurs i kulturpolitikken. Flere kilder til finansiering vil gi større mangfold og et mer dynamisk kulturliv.

En sterk kultur og næringslivsorganisasjon, skatteincentiver for gaver og flere private fonds samt større satsing på regionene, er eksempler på områder som viser en annen vei enn regjeringens ensidige satsing på statlige bevilgninger. Høyre støtter økte bevilgninger, men mener regjeringen forholder seg kritikkløst til statens stadige sterkere rolle i forhold til kulturlivet, sier Thommessen.

Hva mener du er viktig i/for kulturpolitikken?

Høyres klare krav

Vi skal ha ny regjering neste år, og Høyre er nøkkelen til borgerlig samarbeid. Ikke for enhver pris. Erna Solberg er tydelig på hvor noen av grensestolpene våre går. I disse urolig finanstider er ikke minst ansvalig økonomisk politikk viktig.

Hva synes du om dette?

Dine penger

Igjen en smule på siden. En interessant side ved finanskrisen i USA, er debatten rundt "krisepakken". Den har høstet stor motstand - fordi man ikke vil misbruke skattebetalernes penger. Altså "dine" penger. I Norge har den rødgrønne regjeringen en annen filosofi. Skattelette er fy fy. Hvorfor skal folk lissom "få" penger av staten....

For Høyres del av vi opptatt av at "folk skal kunne høste av egen arbeidsinnsats". Man skal være i stand til å klare seg selv, ikke minst derfor skal folk få beholde mest mulig av egen inntekt.

Hva kan man si?

Fjerne momsplikt for frivillige

Høyres programkomite vil fjerne momsplikten for frivillige lag og organisasjoner. Hver dag legges det ned tusenvis av arbeidstimer i landets over 115 000 lag og organisasjoner. Den innsats og det engasjement som frivillig sektor representerer, bidrar ikke bare til verdiskaping, men gir flotte fellesskap, skaper tilhørighet og gir maktfordeling i samfunnet.

Det holder ikke bare å snakke om frivillighetens betydning uten å sikre den økonomi til opprettholde aktivitetsnivået og helst øke det. Da må det innføres ordninger som er rettferdige og som sikrer sektorens uavhengighet.

Programkomiteen forventer at de andre partiene støtter forslaget fra Høyre og at vi i budsjettet ser en avklaring på et spørsmål sittende regjering har unnlatt å behandle i de tre årene de har hatt mulighet til å gjøre noe med det.

Hva synes du om dette?

Økonomisk politikk

I dag kan vi lese at ledigheten stiger raskere enn ventet. Oslo Børs sliter. Renta stiger. Det er finansuro. I økonomiske urolige tider vil folk ha trygghet. Høyre har vist at partiets politikk er bunnsolid, og dette ser det ut til at folk er i ferd med å huske.Man skal være varsom med å love hokus pokus løsninger, men det er vel ingen som nå vil advare Høyre mot å holde fast på sin økonomiske politikk.

Det høres kanskje kjedelig ut, men det er et spørsmål om ikke følgende formulering skal følge med også inn i neste stortingsvalgprogram:

Veksten i statsbudsjettets utgifter må være mindre enn veksten i bruttonasjonalproduktet for fastlands-Norge.

Hva synes du?

Funksjonshemmede

Hva er utfordringen - politisk? Hva synes du er viktig å ha med i stortingsvalgprogrammet for neste periode?

Politiske definisjoner

Nok en gang på siden av programarbeidet. Høyre vedtok i vår et nytt prinsipprogram og stadfestet troen på individet - og at partiet er konservativt.

Men nå er jeg blitt litt forvirret og trenger hjelp. Problemet i USA er visstnok for mye sosialisme, Bush er sosialist. Det visste jeg ikke. Men da må jeg jo begynne å lure: Hva er SV og AP i Norge? Ja for ikke å snakkeom Haider i Østerrike og Le Pen i Frankrike. De er kanskje bare verdikonservative, kristendemokrater - eller noe annet?

Hjelp, verden ble plutselig så annderledes. Det er vel ingen tvil om hvem som er i sentrum?

Eiendomsskatt

Alle vet at Høyre er i mot eiendomsskatt. Spørsmålet om vi skal programfeste at Høyre vil avvikle "loven om eiendomsskatt". Da blir det overhode ikke mulig å skrive ut den skatten igjen.

På den annen side; dette er en kommunal skatt, og Høyre er også opptatt av det lokale selvstyret. Skal Høyre fortsatt bekjempe skatten, men samtidig overlate ansvaret til den enkelte kommune og kommunestyre?

Hva mener du?

Dele pensjon med sin hjemmeværende

Følgende forslag er kommet til Programkomiteen:

Vi vet at det fortsatt bare er 4 av 10 kvinner som oppnår full opptjening for pensjon, mot 9 av 10 menn. Kvinners ulønnede omsorgsarbeid, som samlet har gitt – og gir – betydelig avlastning for en presset sosialsektor, blir altså straffet med lav pensjon. Det er urettferdig i seg selv, men det har en side til: Det gjør det lettere for mange av oss menn både å få full opptjening i antall år og gjøre karrierer som gir høyere lønn og dermed høyere pensjonspoeng.
Det at et samliv med felles økonomi og med familieintern fordeling av innsats og byrder, men med ulik fordeling av inntektsgivende arbeid, skal resultere i store ulikheter i pensjon er blodig urettferdig. En kvinne som overlever sin mann vil ofte ikke få stort mer enn halvparten så mye i pensjon som mannen får hvis han overlever henne.

Innspillet er litt lengre, men kortversjonen og konklusjonen på dette er: Bør vi åpen opp for en (obligatorisk/frivillig) ordning, der den utearbeidende ektefellen (fortsatt i hovedregelen mannen) kan dele sine opparbeidede pensjonspoeng med sin hjemmeværende ektefelle? Hva synes du?

Unge lovbrytere

Programkomiteen har mottatt følgende forslag:

Høyre har som mål å forebygge bedre og reagere raskere, og vil innføre krav om hurtigbehandling hos politiet i saker som involverer unge lovbrytere. Høyre vil at tilbud om konfliktrådsbehandling skal bli obligatorisk i alle saker som involverer barn under 15 år. I tillegg bør disse barna få rett til en mentor som skal følge og veilede den unge over tid for å motvirke utvikling av en kriminell løpebane.

Synspunkter

Flat skatt på overtid

I forbindelse med høringen som er i gang, om skatter og avgifter for neste periode, er det kommet inn følgende forslag:

Vi ønsker at Høyre skal foreslå en flat skatt på overtidsbetaling for å stimulere til at flere står på litt ekstra. I dag er det mange håndverkere og ansatte innen helseomsorgen som synes de får for lite igjen for ekstra jobbing. Arbeidsmiljøloven må selvfølgelig ivaretas.

Synspunkter?

Dyrevern

Noe som er opptatt av det? :-)

Hva er viktig; hva skal vi si i stortingsvalgprogrammet?

Sosial boligpolitikk

Jeg vet ikke helt om dette er noe godt begrep. Utfordringen er 'enkel'. Det er mange som sliter med bo-evne, eller som av ulike grunner sliter med å få seg bolig. De trenger hjelp.

Fortidens boligpolitikk innebar at kommunene etablerte boligblokker for trengede. En god tanke som ga tak over hodet. Samtidig bidro det til 'gettofisering' og stigmatisering. Og etterhvert når man har en ordning med at noen leiligheter skal kunne kjøpes billig av dem med dårlig råd; hva da når leilgheten skal omsettes senere og man ikke lenger har samme dårlige råd? Da ender man opp med å kunne få god fortjeneste på bekostning av kommunen som i utgangspunktet har subsidiert en billig leilighet.

Boligpolitikken burde være enkel, men utløser mye engasjement. Hva mener du er viktig/riktig å programfeste i denne sammenheng?

Differensiert barnehagepris?

Det er innført makspris i barnehagene. En effekt av det er at man ikke lenger kan gi lav pris til dem som tjener mindre, og høy pris til dem som tjener mer. Slik det en gang var. Bør denne muligheten innføres igjen?

Hva med å åpne opp for at dersom noen barnehager ønsker å utvide tilbudet i barnehagen med spesielle tiltak, skal de da kunne få lov til å ta ekstra betaling for det? Eller skal alle barnehager være dønn like, både på innhold og pris?

Den friske skal til den syke

I forbindelse med Det lange programarbeidet har et helsepolitisk utvalg nylig avlevert en innstilling til Programkomiteen. Noe av dette ble omtalt i helgen, og noe i dag. Et av forslagene utvalget legger frem, er at "den friske skal reise til den syke og ikke omvendt." Nå snakker vi ikke om at alle skal sitte hjemme og vente på legen, men at det opprettes "ambulerende team" som kan reise til de aller sykeste. Dette har vært prøvd ut med hell i andre land og fungerer.

Dette er et av flere forslag som utvlaget har, og du kan lese mer på denne siden, hvor du åpner debatthefte 3/2208 - Høyres helsepolitikk.

Hva synes du om dette, eller andre av forslagene i innstillingen?

Mobilisering av arbeidskraft

Som innledning til et kapittel om arbeidskraft, er et av forslagene:

Det skal lønne seg å jobbe. De som kan jobbe skal få mulighet til å komme tilbake. De som er syke skal sikres bedre oppfølging, behandling og støtte.

OK, eller har du andre forslag?

Verdiskapning - hva er viktig?

Hvordan skal vi innlede kapittelet om verdiskapning? Hva er viktigst? Et forslag som er kommet inn er:

Det må bli enklere å skape og opprettholde arbeidsplasser i Norge. Høyre vil redusere skatter og avgifter som hindrer nyskapning, kutte unødvendig byråkrati og reguleringer.

Hva synes du om dette, er det "greit nok" eller har du andre/bedre forslag?

Alkohol

Ruspolitikk skaper debatt. Kampen mot narkotika pågår hver dag. Når det gjelder alkohol er det stadig flere som peker til Norge. Her føres en politikk som bidrar til at landet har bedre folkehelse enn andre land knyttet til alkoholmisbruk. Det skyldes blant annet høye avgifter og begrenset adgang til kjøp (Vinmonopolet).

Bør vi videreføre dagens alkoholpolitikk? Bør den bli strengere? Eller bør den liberaliseres mer? Folk må jo selv få bestemme hvordan de lever egne liv også når det gjelder bruk/misbruk av alkohol.

Hva mener du?

Etikk

Bedrifters samfunnsansvar er blitt et mer vanlig tema de siste årene. Etikk har også fått mer plass i politikken. Er dette noe som på en-eller-annen måte bør omtales i stortingsvalgprogrammet?

Rovdyr

Stortinget har vedtatt at Norge skal ha levedyktige bestander av de fire store rovdyrene. Samtidig innser er det konflikter mellom en levende rovviltstamme og beitenæringen.

Bør "rovvilt-forliket" revideres? Skal man f.eks klargjøre at visse områdene er reservater med de erstatningsmessige konsekvenser dette overfor alle brukerinteresser og allmennheten?

Samordning av pensjon

I dag samordnes pensjon til ektefeller. Er du gift "kuttes" pensjonen din. Fordi ektefellen også får pensjon. Her er det "tak og grenser", men uansett - du beholder ikke det du faktisk har opptjent. Hva synes du om det?

Bukken og havresekken

I posten nedenfor om lokalsykehus har en av kommentatorene tatt med følgende poeng:

Det bør også ses om det er rett at det er Den norske legeforening som både oppretter spesialiteter og er godkjennere av disse.

Så vidt vites er det ikke bare legeforeningen som legger premisser for egen profesjon, men også andre. Er det greit?

Hjemfall av vannkraft

Da har flertallet i energikomiteen på stortinget støttet regjeringens forslag om hjemfall , mot både opposisjonens og fagbevegelsens råd. Private, som Hydro, skal ikke kunne eie rettigheter til vannkraft, som etter 60 år vederlagsfritt skal tilfalle staten. I dag er det 6-7% privateeide rettigheter.

Hva mener du Høyre bør skrive i kommende stortingsvalgprogram om hjemfallsretten - utvidet hjemfall?

Et år er ikke alltid et år

Vi vet alle hvor langt et skoleår er; bortimot akkurat passe. Et fengselsår er heller ikke 12 måneder.

Er det like greit?

Lokalsykehus

Når du vil ha best mulig hjelp til noe, er du da villig til å reise litt lenger? Er du da opptatt av at det skal finnes miljøer som kan utvikle ekspertise

Det er greit å få skiftet dekk på bilen "hvor som helst", men skal du reparere bremsene tar du vel bilen til et skikkelig verksted?

Er det sånn også med sykehus? Bør vi i større grad rendyrke lokalsykehus over hele landet til nettopp å være generalister og å kunne ta seg av akutthjelp. Mens spesialistkompetansen må du reise til et regionalsykehus for å få?

Det høres vel fornuftig ut(?), men det er jo ikke helt slik i dag. Hva synes du; kan vi programfeste noe rundt dette?

Personvern

Personvern er viktig for Høyre. Den klassiske overvåkingen er nå supplert med registrering av personopplysninger på stadig flere områder som teknologisk kan kobles sammen:

Helseopplysninger og sensitiv informasjon gjennom journaler og registre og mapper fra barnehage og skolegang, opplysninger om personbevegelse fra helautomatiske bomstasjoner, opplysninger fra offentlige organer som er pålagt å gjøre den elektroniske postjournalen tilgjengelig på Internett, samt opplysninger om elevers arbeider, mål, måloppnåelse, evalueringer, personlige utfordringer og lignende fra skolene ordninger med utforming og elektronisk lagring av individuelle utviklingsplaner og mapper.

Er dette uproblematisk, eller synes du vi bør/kan gjøre noe for å styrke personvernet?

Politikk og fødsel

Nei, jeg mener ikke at politikerne skal *inn på soverommet til folk*, derimot lurer jeg på om det er nødvendig med tiltak for å få flere til å føde tidligere.

Norge har de siste årene ligget på topp i Europa når det gjelder fødsler. Men fortsatt fødes det for få - til at vi får nok arbeidstakere i fremtiden til å finansiere velferdssamfunnet. Og kvinner får barn stadig senere.

Dermed dukker spørsmålet opp med jevne mellomrom. Kvinner/familier må stimuleres til å få barn tidligere; gjerne under studietiden. Vi snakker da om økonomiske virkemidler blant annet.

Hva tenker du om dette; hva bør vi si i stortingsvalgprogrammet?

Avskilting

Det er mange gode lærere i norsk skole, og det fylles på av stadig nye. Lærerne er det viktigste verktøyet - for å undervise den viktigste personen på hele skolen: eleven.

Men: Hvis en lærer ikke holder mål; er det da greit å "avskilte" ham/henne?

Skatt, AP og meningsmålinger

Høyre har som kjent gående en partihøring om hva som skal være skatte- og avgiftspolitikken neste periode. Noe av debatten tar vi også på denne bloggen, blant annet den enkle meningsmålingen til høyre på siden.

Om noen skulle undres over at så mange krysser av for "å beholde skatten uendret", så er det på ingen måte overraskende. Dette er AP-velgere som stikker innom bloggen(velkommen også til dere/dem!) for å forteller hva de mener. Samtidig legger de igjen spor tilbake til face-book gruppen sin der de er blitt oppfordret til å - ja nettopp - besøke denne siden og krysse av for hva de mener.

Mer skole

Etter snart 4 år med hvilkskjær i forskning og utdanning, er det klart at det er behov for fornyet innsats flere steder. Mye er bra i norsk skole, men fortsatt faller mange utenfor. Høyre har nylig lansert forslag om lærere og kompetanse, men andre ting er også viktig.

En stor utfordring i skolen er bråk og uro. Det er beregnet at opp mot 1 skoledag i uka forsvinner i støy og uro. Kan (bør) vi gjøre noe med det? Hvordan bør det eventuelt formuleres i stortingsvalgprogrammet?

Klima, kull og Svalbard

En stor forurensningskilde er fyring med kull. Norge produserer kull på Svalbard. Det har vært et viktig grunnlag for bosetting og sysselsetting. Kullgruvene er i ferd med å tømmes og annen næring, som turisme og forskning, gir økte muligheter for sysselsetting.

Bør Norge avvikle kullgruvedriften på Svalbard?

Industrien må betale

Programkomiteen har nettopp mottatt en del innspill knyttet til miljøpolitikken. Og det foreslås tiltak som skal merkes; blant annet:

- Utarbeide og varsle en opptrappingsplan for elavgiften med sikte på å øke denne med 2 øre per år. Halvparten av økningen går som økt bidrag til energiomlegging gjennom Enova.
- Innføre CO2 grunnavgift for all industri. Kvotepliktig industri trekker fra kostnader til kvotekjøp. Dette sikrer forutsigbar minstepris på CO2 for alle aktører og utløser dermed utslippsreduserende investeringer som hindres av usikkerhet i CO2-markedet.
- Øremerke deler av CO2-avgiften til utslippsreduserende tiltak hvor CO2-avgift og kvotepris i seg selv ikke utløser utslippsreduserende tiltak, f.eks elektrifisering av petroleumsaktiviteten på norsk sokkel. Tiltak som støttes av fond eller øremerkede midler, planlegges og finansieres i samarbeid med angjeldende industri, slik at industriens innsparinger ved redusert avgift/kvotekjøp inngår i investeringene.
- Øremerket CO2-avgift fra kvotepliktig sektor bør også brukes til å redusere utslipp i ikke kvotepliktig sektor. Subsidiering av tiltak i kvotepliktig sektor påvirker ikke taket i kvotemarkedet (ETS) og bidrar dermed ikke til reduserte totalutslipp på kort sikt.
- 100 prosent auksjonering av utslippskvoter. Inntekten øremerkes klimatiltak hjemme og i utviklingsland.
- Alle planer om økt innlands bruk av distribuert naturgass må skrinlegges.

Hva synes du om disse forslagene?

USA

Nok en gang på siden av programarbeidet. Jeg lar meg begreistre. Av fremføringen. Av evnen til å snakke. Av hvor visjonære de fremstår. Amerikanske presidentkandidater ikke minst Obama og Clinton, er dyktige talere. Gårsdagens tale fra Hillary var G O D. Men er politikken like god? Det er jo egentlig det velgerne skal ta stilling til.

Som eneste norske partileder er Erna Solberg tilstede på begge konventene. Dvs nå er hun hos Demokratene og senere skal hun til Republikanerne. Og hun blogger underveis. I sin siste bloggpost refererer hun fra noe underlagsmateriale demokratene har. Og der settes ting litt mer i perspektiv. Til mindre lystig lesning for dem.

Tilbake til talegavene. I USA har man ofte debattskolering for ungdom. Som læres opp til å tro på seg selv, "the american dream" og sikkert mye annet. Alle medaljer har en bakside, men til ettertanke: Burde vi også i Norge bli flinkere til å fortelle ungene at "you can make a difference". I stedenfor å si at "alle skal være dønn like"?

Ryggraden i næringslivet

Små- og mellomstore bedrifter utgjør en solid overvekt av virksomheter i Norge, og sysselsetter et stort antall arbeidstakere. Programkomiteen har fått innspill som blant annet lyder:

Vi vil at det skal prioriteres å utforme en praktisk politikk for å utvikle rammevilkårene for grundere, småbedrifter og selvstendig næringsdrivende som produktive enheter i samfunnet. Dette må være en vesentlig og synlig del av en politikk som er tuftet på et konservativt verdisyn.

Synspunkter?

Skattefradrag for hjelp i hjemmet

Vi tar en post til om skatt: Høyres kvinneforum har foreslått at det bør gis skattefradrag for hjelp i hjemmet for eksempel vasking, barnepass, hjemmehjelp, snømåking og gressklipping. Sverige og Finland har en slik ordning med positive resultat når det gjelder:

- Reduksjon av svart arbeid, som gjør at flere kommer inn i arbeidsmarkedet med de rettighetene og den tryggheten det innebærer. I Sverige er det anslått skapt over 15 000 nye arbeidsplasser i bransjen i 2008. To av tre nyansatte kommer rett fra arbeidsledighet.
- Et skattefradrag vil gjøre det mulig for flere å kunne benytte seg av slike tjenester. De som kjøper tjenesten er hovedsakelig barnefamilier og personer mellom 30 og 49 år.

Venstresiden hevder at dette igjen blir en skattelette til ”de rike”. For Høyre må fordelene ved en slik ordning veies mot andre skatte- og avgiftsløfter Høyre skal prioritere.

Bør Høyre prioritere skattefradrag for hjelp i hjemmet?

Jord og skogbruk

Mens meningsmålingen om skatter og avgifter tikker og går, kaster vi blikket over på noe helt annet: Landbruk. Det er kommmet inn følgende konkrete forslag:

- Fjerne boplikten på alle typer landbrukseiendommer og avvikle konsesjonsloven for skogeiendommer.
- Revidere lov om motorisert ferdsel i utmark.

Hva synes du om dette; og er det noe som etter din mening mangler?

Bør noen skatter/avgifter opp?

Vi fortsetter litt med skatt og avgiftsdebatten med litt mer utdrag fra debattheftet som ble sendt ut i går. "Det er en løpende diskusjon i Høyre om vi kan/bør øke skatter/avgifter på noen målrettede samfunnsområder, mot tilsvarende reduksjoner i skatter og avgifter på andre av våre prioriterte områder.

Hvis du kunne få gjennomført skattereduksjoner på dine prioriterte områder (ifr meningsmåligen på siden her), kunne du da tenke deg økte skatter/avgifter på noen av de følgende områdene?

a. Miljøavgifter for næringslivet.
b. Miljøavgifter for private husholdninger.
c. Økte alkoholavgifter.
d. Økte tobakksavgifter.
e. Økt matmoms (er i dag 14% mot 25% generelt).
f. Økte avgifter på bilbruk."

Hvilke skatter og avgifter?

I forbindelse med programarbeidet, er det naturlig også å ta en runde på skatter og avgifter. Et nytt debatthefte er nettopp sendt ut i den forbindelse, og inviterer medlemmer til å rådgi programkomiteen: Hvilke skatte og avgifter bør reduseres/fjernes - mao kan skatteregningen senkes? Eller bør vi rett og slett beholde dagens nivå?

Har du synpspunkter kan du jo delta i den uformelle meningsmålingen som vi har lagt ut her på siden. Du utfordres på å prioritere: Altså velge ett av alterntivene.

SÅ får vi se da: Er det mange der ute som har synspunkter på dagens skatte- og avgiftsnivå?

Trafikksikkerhet - tiltak

Hva kan vi gjøre for å få tryggere veier? Noen forslag som programkomiteen har mottatt er veldig konkrete, kanskje i overkant detaljerte for et stortingsvalgprogram:

- Ungdom som kjører skade- og bøtefritt må få slippe årsavgift.
- Det må være mer synlig politi på veiene, og politi i sivile biler, som kan slå ned på aggresiv kjøring, slik som for liten avstand til forankjørende, farlige forbikjøringer, osv, og at straffene for slike grove overtredelser skjerpes. Hva med en minimumsbot på 30 000 kroner for å holde for liten avstand til forankjørende?
- Voksne bilførere som kjører skade- og bøtefritt må få redusert årsavgift, mens de som stadig blir tatt og som stadig forårsaker skader får sin årsavgift økt.

Hva synes du om dette? Har du eventuelt andre forslag - hvordan skal vi formulere det i programmet?

Stortingsnominasjoner

Nok en gang litt på siden av programarbeidet.

Mens andre partier vrir og vender på egne vedtekter og kives om hvilke kandidater som kanskje skal kunne nomineres til neste stortingsvalg, får vi i dag vite at Inge Lønning tar gjenvalg.

Det er til tider delte meninger om standpunktene han inntar, men det er vel også liten tvil om at han nyter respekt. Et interessant faktum er alderen. Snittalderen på stortinget har overtid sunket endel, dermed er det noen som synes det er ugreit at det knapt er noen seniorer igjen på tinget. I slutten av neste periode vil Inge Lønning være den eldste representanten som har sittet der på over 50 år.

Hva tror du: En styrke for Høyre (Stortinget) ?

Err'u blå?

Og vil du være med på bloggrollen her? I såfall legg igjen en kommentar eller send e-post til program@hoyre.no så føyer vi deg til i rekken av blå-bloggere. Og titter innom bloggen din :-)

Kortere sommerferie?

Vi har tatt i mot forslag om en bloggpost - so here goes:

Skolen i Norge - hvorfor har vi 8 ukers sommerferie på skolen? Vi mottar rapporter om at resultatene i den norske skolen er elendig. Hva kan vi gjøre med det? En klar sak er at elevene i allefall må være tilstede på skolen. 8 ukers sommerferie. Høstferie, juleferie, vinterferie, påskeferie: Ikke rart det ikke blir dårlige resultater av det!

Kutt ned på sommerferien! Kan ikke se at lærerne skal ha så mye ferie, og elevene blir sløve av så lang ferie. 6 uker burde holde.

Synspunkter?

Sertifisering av lærere

Høyre har lansert forslag om praksisår for lærere. En viktig poeng med forslaget er at praksisåret må bestås for at man skal kunne jobbe som lærer. Vi snakker i grunnen om en ordning som betyr godkjenning av en lærers egnethet. Av hensyn til lærer, og ikke minst elevene. Hva tenker du om det?

Forresten hva med å trekke dette lengre. Vi vil har de beste lærerne. Det betyr at de må få gode arbeidsvilkår. Men hva med lærere som ikke klarer å henge med faglig? Burde det også innføres en "avskiltningsordning"?

LO støtte til Høyre - veifond

Litt frisk overskrift kanskje, men i dag kan flere nyhetskanaler fortelle at LO nå krever et veifond på minst 50milliarder kroner. Erna Solberg lanserte allerede i fjor ideen om opprettelse av et veifond/samferdselsfond. Riktignok på *bare* 20 milliarder kroner. Poenget er å ha et fond som blant annet gir avkastning som kan brukes til kontinuerlig vedlikehold og utbygging.

For dem som måtte være urolig: Ja - Høyre er også opptatt av kollektivtrafikken. Men altså nå veifond.

Dette er et relevant tema i arbeidet med nytt stortingsvalgprogram. Å kappes om hvor stort et fond skal være, er neppe det viktigste. Spørsmålet er imidlertid om dette bør inn som et av handligspunktene i programmet: Opprettelse av et veifond. Hva synes du?

Avfall og materialgjenvinning

Programkomiteen har nettopp mottatt nytt innpill på dette område, hvor det blant annet kommenteres følgende:

"Det er i dag flere utfordringer knyttet til områder innenfor avfallshåndtering. Av eksempler kan det nevnes at prisene på deponering av næringsavfall og sortert husholdningsavfall over tid er holdt kunstig lave. Et annet eksempel er lite konsise og målrettede krav til materialgjenvinning for en rekke forbrenningsanlegg. Utfordringen er at det ikke finnes krav til forsortering eller forbehandling av avfall (som minimum grovkverning og magnetseparering) i flere slike anlegg.

Slike eksempler viser at rammebetingelsene innen sektoren på flere områder ikke er sammenfallende med intensjonen til Stortinget, eller er miljøvennlige. Konsekvensene av dagens løsninger er at andre mer fremtidsrettede og miljøvennlige behandlingsformer som materialgjenvinning og energiutnyttelse ikke lønner seg i forhold til deponi.

Det bør derfor i større grad arbeides for at kravene til materialgjenvinning i konsesjonene til forbrenningsanlegg skjerpes gjennom krav til forsortering og forbehandling av avfallet før energiutnytting. Som minimum bør alt avfall være forsortert, kvernet og metallseparert før det går til forbrenning. Samtidig bør avgiftene til deponering økes vesentlig."

Synspunkter?

Nasjonalmuseet - er staten problemet?

Strengt tatt tror jeg ikke staten er problemet. Men noe fungerer ikke på Nasjonalmuseet, det er det vel liten uenighet om. Riktignok er det mye som skal på plass med ny struktur etc., men at det skal oppstå så store konflikter og at de vedvarer så nok en leder må gå - det kan man vel omtale som sykdomstegn.

Jeg undres. Ville det være lettere dersom man opprettet en stiftelse, slik at styret og ledelse slapp å måtte forholde seg til kulturdepartementet. Dermed ville det kanskje være lettere å styre mer profesjonelt? Med dette mener jeg ikke å påstå at departementet har gjort noe galt i denne sammenheng. Det er det ingen forutsetninger for å påstå. Men situasjonen gir mulighet for å reflektere bredre. Og da kan en av spørsmålene være om departementet bør ha en så direkte rolle inn i kulturinstitusjoner.

*Nasjonalarv* kan sikres gjennom tydelige statutter i en stiftelse, samtidig som det gis klare rammer for fri kunstnerisk og profesjonell styring. Både med gode og vonde beslutninger-

Hva tror du. Er dette et tema som egner seg for en setning eller to i det kommende stortingsvalgprogramme, under kulturavsnittet/kapittelet? "Fristilling" av statlige kulturinstitusjoner"

OL medaljer - i andre grener også?

Norge har fått OL medalje, noe jeg tror mange gleder seg over. Få om noen, uttaler seeg kritisk mot ressurser som brukes på våre topp-idrettsutøver. Eller at det satsees spesielt på dem. Elitetrening.

Jeg har heller ingen problemer med det. Det jeg lurer på er hvorfor det ikke er like greit i andre øvelser: som mattematikk, språk, etc. Hvorfor er det galt å satse på fremragende elever og elevprestasjoner: Rett og slett dyrke frem de beste?

Kan vi si det i programmet: Vi vil ha verdens beste skole og de beste elevene i verden - på alle nivåer.

Kontantstøtten

Høyre er for valgfrihet og at folk skal kunne bestemme selv hvordan de innretter sine liv. Dette gjelder også barnefamilier. Vil man være hjemme med barn: greit. Ha barnehageplass: greit. Bruke barnepark: Greit. Osv.

Det er noe av begrunnelsen for at Høyre står bak ordningen om kontantstøtte. Fra motstanderne hevdes det at støtten presser enkelte kvinner (kanskje først og fremst innvandrere) til å være hjemme med egne barn, fremfor å gå ut i jobb.

Vi går en ny stortingsperiode i møte og et av spørsmålene blir: Skal vi fortsatt beholde kontantstøtten som en alternativ ordning, eller ikke? Hvorfor/hvorfor ikke?

Mangel på lærere

Forleden kunne vi lese om at stadig færre søker seg til lærererskolen. Det er sikkert flere forklaringer på det. Problemstillingen er viktig. Vi får ingen god skole om vi ikke har (nok) gode lærere.

Høyre har hatt flere forslag denne perioden for å styrke innsatsen for å få flere og bedre lærere. Tilbakemeldinger fra mange er at lønn ikke alltid er det viktigste, men det spiller nok inn det også.

Uansett, knyttet opp mot stortingsvalget: Hva mener du er viktig å ha som målsetting å gjøre på dette området i neste periode? Hva bør inn i programmet?

Prioriteringer i helsevesenet

Det har i sommer vært debatt om hvorvidt staten (fortsatt) skal gi øknomisk støtte i forbindelse med assistert befruktning. Denne debatten kom egentlig opp på ny i vinter i forbindelse med arbeidet med Høyres nye prinsipprogram. I prinsipprogrammet som til slutt ble vedtatt står det to ting som er relevante i denne sammenheng (utdrag):

- Moderne gen- og bioteknologi kan gi mange nye muligheter for fremskritt når det gjelder liv og helse, men innebærer også mange etiske dilemma. Av respekt for menneskeverdet må det settes klare etiske og moralske grenser for å hindre at den teknologiske utviklingen gir uønskede konsekvenser.

- Det offentlige har et ansvar for at det eksisterer et helsevesen som gir alle i Norge et likeverdig, trygt og godt helsetilbud. Derfor er det nødvendig med klare prioriteringer for hva som skal være offentlige oppgaver, og hva som kan overlates til folk selv. Prioriteringene skal bygge på medisinsk faglig vurdring av sykdommens alvorlighetsgrad og nytten av behandlingen.

Det står altså ingen ting konkret om assistert befruktning i prinsipprogrammet. Derimot sier det andre avsnittet over noe om prioritering, og da kan et relevant spørsmål være om dette med prioritering i helsevesenet bør følges opp konkret i neste stortingsvalgprogram. Hvis så, hva bør vi si? Bør assistert befruktning være noe som omtales, i såfall hvordan?

Friluftsliv og politikk

Programkomiteen har fått innspill knyttet til friluftsliv:

- Friluftslivets samfussmessige betydning.
- Friluftsliv som politikkområde.
- Friluftsliv som aktivitetsområde.
- Friluftsliv og regional og lokal forvaltning.

Veldig konkret dreier det seg om økning av enkelte poster i statsbudsjettet. Så kommer et konkret forslag om at ferdselsretten bør styrkes gjennom endring i Friluftsloven. Det er jo et forståelig forslag ettersom det handler om å legge til rette for å utøve en aktivitet.

Men altså: Skal staten bruke penger på "stimulerings- og motiveringsarbeid"? Hvor er skolen? Hvor er foreldrene? Har ikke de ansvar for å stimulere og motivere barna?

Hva tenker du om friluftsliv - knyttet til stortingsvalgprogrammet?

Russetid og eksamen

Programkomiteen har mottatt følgende innspill fra et medlem:

Ifm Hs ideer for bedre skole med et omfattende plan for kompetanseheving for lærerne, foreslår jeg at det kombineres med (endelig) å flytte tilbake avsluttende eksamen i mai for vg - avsluttet den 17. og kun med muntlig 8-9 dgr senere. Dermed kan russetiden igjen starte etter skriftlig eksamen og vare max en uke. Da vil de fleste kunne komme seg raskt ut i sommerjobb/ferie før studier og annet om høsten. Det må gå an å intensivere undervisningen i løpet av vinteren slik at elevene ikke mister skoletid.

Synspunkter?

Nok en gang navn-farse?

Mulig litt på etterskudd, men igjen denne Statoil-Hydro-navndebatten. Er det virkelig en politisk oppgave å bestemme hva selskapet skal hete? Er det det som er *aktiv* næringspolitikk?

Minstefradrag for næringsdrivende

Programkomiteen har nå i sommer mottatt et forslag knyttet til selvstendige næringsdrivende. Det påpekes at det ordinære minstefradraget opprinnelig var ment som et alterntiv ti fradrag for faktiske utgifter ifm arbeid, men har utviklet seg til å bli et generelt bunnfradrag. Og mens vanlige lønnsmottakere nyter godt av at dette fradraget har økt de siste årene, gjør ikke selvstendig næringsdrivende det.

Forslaget er derfor:

Å innføre at selvstendig næringsdrivende kan få nyte av minstefradraget i lys av den rollen fradraget har fått.

Hva synes du om det?

Månelandingen er godkjent

Nyheten er landet. ESA godtar Norges månelanding. Juhu - dette er jo fantastisk, eller hva? Er det dette som er regjeringens store ambisjon: å iverksette bruk av teknologi som finnes, som er i ferd med også å bli tatt i bruk i andre land?

Jeg skal ikke harselere over innsatsen i seg selv, den synes jeg er bra. Men det å sammenlikne dette med det som ble gjort over flere år på 60-tallet, hvor man satt seg som mål å klare det uoppnåelige...

Så kan man sitte og undre seg over hva som ville være en skikkelig månelanding i dag. Dersom vi virkelig hadde noen drømmer vi ønsket å realisere - hva kunne det være?

Landrapport om klima?

Som kjent har OECD landrapporter om økonomi. Det samme har tildels IMF - spesielt for land under utvikling. Det betyr at disse organisasjonene kan komme med forslag knyttet til politikk, for at den økonomiske situasjonen i et aktuelt land skal bedres. Det er også mulig for organisasjonen å stille betingelser knyttet til eventuell utbetaling av støtte.

Er dette er virkemiddel som kan brukes i klima-sammenheng? Kunne f.eks. IEA eller andre organisasjoner ha som oppdrag blant annet å utføre klimaregnskap for forskjellige land - og deretter komme med anbefalinger?

Hva tror du?

Energieffektivitet

Dette er et av flere stikkord ifm klimaarbeid - et annet er energigjerrig. Kan hus (boliger, kontorbygg) bli mer klimavennlige? Kan det stilles krav om dette for nye og gamle bygg? Hva da med kostnadene spesielt for ombygging av gamle bygg?

Poenget er blant annet reduksjon i energiforbruk knyttet til oppvarming. Hva tenker du om dette; omtale i kommende stortingsvalgprogram?

Ulv ulv ulv

I en arbeidstekst har vi foreløpig skrevet noe sånt som "Høyre vil revidere rovdyrpolitikken". Dette er blant annet basert på et dokument-8 forslag fra noen av Høyres stortingsrepresentanter. (Programkomiteen har foreløpig ikke tatt stilling til akkurat dette).

Ulvungene som er fotografert i Rendalen har jo uløst sommerens rovdyrdebatt, og det er delte meninger også i Høyre om dette. Setningen over åpner i grunnen opp både for økt felling eller økt beskyttelse av ulv. Hensikten er i første omgang å få tatt en skikkelig ny gjennomgang av dagens politikk.

Bør vi formulere dette på andre måter, eventuelt legge saken til side?

Flere trygge veier

Den siste tiden har det vært flere ulykker på veiene. Som flere har påpekt: bilene blir bedre, kjøreopplæringen også, mens veiene.....

Dette alene er vel god nok grunn til å intensivere arbeidet med å gjøre veiene våre bedre og tryggere. Og er noe av temaet som blant annet Erna Solberg tar opp i sin blogg på NA24.

En løsning som viser seg å fungere er offentlig-privat-samarbeid (OPS). La private krefter delta i utbyggingen av veiene i landet. Dette er de røde partiene skeptiske til, og jeg er litt usikker på hvorfor. Er målet å få en god infrastruktur raskt og rimelig; eller først og fremst at det offentlige skal gjøre jobben.

Kan noen forklare motstanden mot OPS?

Gjengroing av kulturlandskap

Sommeren er en tid som mange sikker benytter til å reise rundt i landet og glede seg over norsk natur. Programkomiteen har nylig mottatt innspill knyttet til reiseliv, som er et aktuelt tema nettopp i disse tider. Et av forslagene lyder:

Gjengroing av kulturlandskapet må stanses.

Må det virkelig det? Er ikke dette en helt *naturlig* utvikling? Gitt at man altså mener denne gjengroingen skal stoppe, er det da en offentlig oppgave å gjøre det?

Et annet forslag lyder:

Økt kommersielle bruk av offentlige og private eide kulturminner må initieres og tilrettelegges gjennom virkemiddelapparatet sentralt, regionalt og lokalt.

Dette er jo et spennende forslag - ikke ofte at det tas til orde for kommersialisering av kulturminner.

Hva tenker du?

Sommerferie

Fra og med neste uke vil bloggen bli sporadisk oppdatert de neste ukene. Sommerferie heter det visst..mmmm. Med noen påbrekk i ny og ne - så følg med, følg med.

Avvikling av tomtefeste?

Programkomiteen har mottatt innspill om tomtefesteloven:

- Tomtefelsteloven bør tilpasses slik at den tar rimelig hensyn til både fester og bortfester.
- Det skal ikke gis adgang til å opprettet nye festekontrakter.
- På sikt må festeinstituttet avvikles.

Synspunkter?

Lokalt selvstyre - alltid?

Høyre er for lokalt selvstyre. Det er én av begrunnelsene for sterke kommuner og avvikling fylkene. Men først og fremst bygger det på målet om at *beslutninger skal fattes nærmest de som påvirkes av dem.* Når det er sagt, er det likevel områder hvor vi må tillate at lokaldemokratiet settes til side; av hensyn til nasjonen?

Jeg tenker f.eks på utbygging av veier, vindkraftverk (vannnkraft for den saks skyld), og liknende situasjoner. Mange vil vel mene det er grei at dette skjer, men at det bør skje i dialog med lokale myndigheter. Hva da for eksempel med rovdyr? I det hele tatt, er dette egentlig lett?

Eller for å snu på det, er det virkelig greit at storsamfunnet overkjører lokalsamfunn? Det dreier seg jo gjerne om saker som virkelig griper inn i hverdagen og omgivelsene til dem som blir direkte berørt.

Hvem velger hva?

Med jevne mellomrom og i økende grad, krever Stoltenberg at Høyre må fortelle hva partiet går til valg på. Og da tenker han på samarbeid med de andre partiene.

Jøss, går det an å være så tungnem? Høyre har for lengst avklart hva partiet går til valg på: En ny og borgerlig regjering. Når det blir borgerlig flertall etter valget i 2009, forplikter det å få til en borgerlig regjering. Høyre er villig til å samarbeid med alle andre borgerlige partier om en-eller-annen løsning. Dermed er det svaret gitt. At andre partier ikke er like glade for å samarbeide med hverandre, understreker hvor viktige det er å få et sterkt Høyre. Det er den beste garantien for en ny regjering.

Forøvrig er det velgerne som skal avgjøre stortingets sammensetning, og dermed grunnlaget for den nye regjeringen.

Har du fortsatt problemer med å forstå Jens, eller er du bare furten for at Høyre har valgt riktig oppskrift?

Bilskilt

Dette er ingen stor sak og havner neppe som et av handlingspunktene i det kommende stortingsvalgprogrammet, men det er morsomt nok til en bloggpost. I Finansavisen kan man i dag lese om mulighet for å kunne kjøpe seg eksklusive bilskilt.

I fjor ble det kjent at Vegdirektoratet hadde startet arbeidet med å tilrettelegge for at norske bilentusiaster kan kjøpe eksklusive skilt til bilene sine. Samferdselsminister Liv Signe Navarsete (Sp) synes imidlertid at slike bilskilt er jåleri og har ifølge DN bedt Vegdirektoratet stoppe utviklingen av et system som åpner for dette.

Man må gjerne mene at dette er jåleri, eller kult - hva som helst. I andre land er dette mulig. Når Vegdirektoratet ikke har avvist saken, er det tydeligvis ingen større problemer knyttet til dette.

Hvorfor skal da staten bestemme at man ikke skal kunne gjøre som man har lyst? Hvorfor skal én statsråd bestemme at enhver norsk bileier har å innrette seg som alle andre? Ikke fordi det er faglig lurt, men fordi man ikke liker "jåleri"? Dette er en bagatell, men er det ikke også et godt eksempel på hvordan regjeringen ønsker å detaljstyre livene til folk?

Meningsmålinger

Til en viss grad kan vi vel si at markedet har slått gjennom når det gjelder meningsmålinger og -institutter. Dvs i den forstand at det er blitt flere av dem. Så kan man lure på om markedsutviklingen er kommet helt i boks, all den tid det er tildels store variasjoner mellom målingene.

Forleden dag kom en måling som viste flertall for Høyre og Frp. Det skapte STORE overskrifter. I dag kommer en måling (MMI/Synovat/Dagbladet - papir) som viser et annet bilde, men hvor utviklingstendensen for Høyre fortsatt er stabil og voksende - nå 19,7%. Den målingen får også stor overskrift, men på en annen måte. Oppmerksomheten rettes mot hvor mange velgere som løper fra de rødgrønne.

Går man bak disse og andre meningsmålingstall, er det grunn til å spørre seg hvilken måling som faktisk viser en korrekt utvikling. De siste to valgene har avdekket tildels store forskjeller mellom målinger og valgresultater - i allefall fra noen av instituttene.

Dette er kanskje for de mer interessert, men hvorfor går ikke pressen litt mer i dybden på dette? All den tid de tross alt bruker både penger og trykksverte på å få frem disse tallene.

...(også) i dag tror jeg på MMI Synovate :-)

Energimangel - atomkraft

Programkomiteen har hatt diskusjoner om voksende behov for energi - til en rekke formål. Om dette ikke akkurat blir det hotteste valgkamptemaet neste år, er det en problemstilling som blir stadig viktigere. Norge har god tilgang både på fossil energi og vannkraft. Men har vi nok? Ikke minst er den ren nok?

I dagens Aftenposten kan vi lese at Atomkraft er på vei tilbake i mange land rundt om i verden. Blant annet fordi dette er ganske ren energi (så lenge vi unngår utslipp..). Det er neppe en politisk vinnersak i Norge å ta til orde for atomkraft. (Det eneste Programkomiteen har mottatt av tilsvarende forslag, er spørsmålet om Thoriumkraft.)

Men om vi skal tenke noen 10-år fremover; er dette overhode en problemstilling? Bør man i det hele tatt vurdere dette?

Sprøyterom

Innlegget om Kokain utløste litt kraftigere debatt enn ventet; men det kom flere gode poenger. En av de siste kommentarene berører dette med frisoner, som heller ikke er lov (selv om det langt på vei eksisterer). Nok om det; i forlengelsen av den debatten kan vi ta turen innom noe som er lov, men sterkt debattert: Sprøyterom.

Formålet med sprøyterom er å motvirke overdosedødsfall, sikre tilgang på rask hjelp, bidra med hygiene (rene sprøyter). Tlbudet er fullt av dilemmaer: Røykeloven gjelder så ingen kan røyke der inne. Narkotika er forbudt, men der kan man altså lovelig sette skudd.

Dersom tiltaket fungerer og bidrar til å reduserer overdosedødsfall, er det vel bra. Men skjer det faktisk - har tiltaket gitt dokumenterbar effekt? Er prinsippene eventuelt så viktige (narkotikamisbruk er ulovlig) er det galt å "legalisere" misbruket slike steder?

Barnetrygd for alle?

Jeg er usikker på om dette vil bli et stort tema ifm programarbeidet, men har lyst til å ta debatten i allefall her. Flere har tidligere tatt til orde for at heller ikke barnetrygden bør være universell, men målrettes til dem som trenger det. Blant motargumentene er "stigmatisering" - at de som tar eventuelt blir mottakere vil fremstå som fattigfolk.

Synspunkter: Hvorfor bør/bør ikke barnetrygden fortsatt være universell?

Bokmål og nynorsk

Det slår meg at den debatten har vi ikke hatt på bloggen ennå. Forleden dag var det en velger som ringte og tok kraftig til orde for at "nå måtte det bli slutt på den tullete språkpolitikken". Han mente at vi burde klare oss med ett språk i dette landet.

Vel. I prinsipprogrammet som nylig ble vedtatt har Høyre tatt sitt standpunkt:

Høyre vil beholde og videreutvikle skriftspråkene i Norge.

Altså ikke avvikle noen av språkene. Der diskusjonen imidlertid ofte går, er sidemål og hovedmål. Og tvungen eller frivillig opplæring.

Høyre er jo for valgfrihet, så da er dette kanskje ingen stor sak? Å programfeste valgfritt sidemål i skolen mener jeg. Eller hva?

Pelsdyroppdrett

Programkomiteen har nettopp mottatt følgende innspill:

Jeg vil på det sterkeste be dere om å tildele pelsdyroppdrett plass i partiprogrammet og forby dette.Holder du en hund varig innesperret i et lite bur risikerer du fengselsstraff. Men om du gjør det samme med en rev mottar du statssubsidier. Ca 300 000 rev og 500 000 mink lider pga dette i Norge i dag.

Synspunkter?

Barnslig ombudsprosess

Man skulle tro at regjeringen hadde lært, men farsen rundt ansettelsen av nytt barneombud fortsetter. Dessverre - og mest for ombudets del. Konstituert ombud har nok rett når han frykter for svekket troverdighet og tillit til ombudet.

Så er vel løsningen at ombudet utpekes av Stortinget. Og det bør kanskje formuleres i tilknytning til den delen av programmet som omhandler forvaltning/modernisering. Er det andre *organer* du mener bør utpekes på tilsvarende måte; dvs som er det behov for å styrke uavhengigheten til?

Heltid, deltid - sekstimers dag

SSB utreder på oppdrag fra departementet kostnader ved innføring av sekstimers dag. I dag kan vi lese i Finansavisen at det blir dyrt. Noen tror likevel utviklingen går i retning av sekstimers dag....men at regningen også må følge med. Med andre ord: Lavere lønn.

Det er og blir litt pussig, synes jeg, at man på den ene siden gnåler om å få heltidsstillinger, flere i arbeid og erfarne medarbeidere til å stå lenger i jobb. Samtidig vil man altså ha kortere arbeidsdager. Og på toppen av det hele: samtidig som næringslivet skriker etter arbeidskraft.

Tror venstresiden at man kan vedta verdiskapning? Skjønner dem ikke at noen må jobbe? Bunner dette egentlig i litt dårlig arbeidsmoral? Arbeid adler?

Mer kvalitet i utdanningen

Nå må vi lytte: Det skrytes nå av Høyres skolepolitikk og etter tre års hvilkeskjær ser regjeringen ut til å begynne å gjennomføre Kunnskapsløftet. Skjer dette fordi man prøver å unngå at skolen nok en gang blir et hovedtema i neste års valg, eller er det oppriktig fordi de nå mener at kunnskap og læring er det viktigste i skolen?

Programkomiteen jobber uavhengig av dette, med å utvikle Høyres skolepolitikk - også etter kunnskapsløftet. Og det kommer gode innspill fra ulike miljøer. Blant annet følgende konkrete tiltak:

- Heve kravene til faglig fordypning i lærerutdanningen
- Premiering av lærere som tar faglig fordypning i realfag
- Opprette et nasjonalt videreutdanningsprogram for lærere og innføring av kompetansehalvår for realfaglærere
- Innføring av lektor II ordning
- En politikk for verdensledende forskningsmiljøer: En langsiktig og planmessig satsing på forskning er en forutsetning for å bygge opp sterke forskningsmiljøer som er internasjonalt konkurransedyktige.

Synspunkter?

Trenger vi bibliotekene?

Jeg tror fortsatt det. Spørsmålet er hvordan de skal se ut i fremtiden. Det er bebudet at stortinget på et tidspunkt skal få en melding om bibliotek og en om digitalisering av kulturarven. To forskjellige ting som kanskje hører sammen?

Det er blitt spådd at aviser, bøker og annet trykket materiell ville forsvinne når datateknologien spredde om seg. Nettavisene er etablert og vi har fått e-bøker. Bokbransjeavtalen har ført til at prisene på nye bøker er kraftig redusert, dermed er det lettere for folk å kjøpe egne bøker.

Prograkomiteen har nylig fått innspill om følgende formuleringer:

- Arbeide for å sikre gratisprinsippet, uavhengig av teknologiske og samfunnsmessige endringer, slik at publikum har gratis adgang til informasjon i enhvert form gjennom bibliotekene.
- Arbeide for en nasjonal bibliotekpolitikk som sikrer effektivitet, samhandling og utvikling i sektoren.
- Arbeide for et kompetanseutviklingsprogram i biblioteksektoren.

Med dette som utgangspunkt: Hva tenker du om utviklingen av bibliotekene?

Hvorfor skinner ikke helsevesenet?

Dagens Aftenposten avslører at helsekøene stiger og ventetiden øker. Dette skjer i kontrast til hva som skjedde under den forrige regjeringen - hvor køer og ventetider gikk ned.

I forbindelse med programarbeidet vies helsepolitikken stor oppmerksomhet. Et viktig poeng er søkelys på individet. Det Høyre mener er viktig er staten skal ha ansvar for å sikre helsetjenester til befolkningen. Hvem som utfører tjenestene derimot, er underordnet det første målet. Derfor har Høyre hele tiden ment at det er fornuftig å slippe til private aktører som bidragsytere i denne sektoren: Som Frelsesarmeen, Bymisjonen og andre.

Regjeringen har aversjon mot privat løsninger. Derfor stenger de ute tilbud som ville gitt folk raskere behandling.

Kan noen forklare hvorfor det er viktig at staten skal gjøre alt (noen den ikke klarer), fremfor at alle skal få den hjelpen de trenger uten å måtte stå ukesvis i kø? Skinne var løftet. Falmet er svaret på dagens politikk og regjering.

Kokain

På miniseminaret som Programkomiteen hadde forrige uke, var også rus et tema. En av innlederne poengterte da at kokain er en stor utfordring:

- Det er det 3. største rusmiddelet.
- Det er ikke på den ruspolitiske dagsordenen.
- Det er ingen nasjonal overvåking eller beredskap.
- Det kreves nye grep for forebygging, tidlig intervensjon og behandling.

Parallellt med dette kunne vi lese et innlegg i Aftenposten for noen dager siden, hvor en tidligere ordførerkandidat tar til orde for frisoner for narkotika. Høyre har nulltoleranse for narkotika. Det vil antagelig bli linjen også i neste stortingsvalgprogram. Bekjempelse av rus er viktig. Noen av tiltakene som har vært brukt i en årrekke fungerer ikke, mens andre tiltak er uprøvd.

Hva tenker du om ruspolitikken; hvilke tiltak mener/tror du er fornuftig? Hvordan bør vi formulere denne politikken?

Bekjempelse av fattigdom

..er ikke lett. Statstikk fra SSB viser dessuten at antall fattige i Norge har økt de siste årene. Programkomiteen ønsker å ta tak i utfordringen, og har nettopp hatt et miniseminar om temaet. Fra en av innlederne som var invitert ble følgende sagt:

Fattigdom er mer en fravær av materiell velferd. Fattigdom innebærer mangelden valgmuligheter og mangel på anstendig levestandard. Fattigdom begrenser mennesker mulighet til å ha innflytelse over egen livssituasjon, og begrenser den enkeltes valgmulighet.

Hva tenker du om dette, og ikke minst, hva tenker du om hva som kan/må/bør gjøres for å redusere fattigdommen?

Krav til gode lærere?

Programkomiteen har mottatt innspill fra en lokalforening. Den synes det er vel og bra med oppmerksomhet om kunnskap, kvalitet og kompetanse i skolen. Likeledes at det er bra å satse på å styrke faglig påfyll/etterutdanning hos lærerne. Derimot savnes det mer oppmerksomhet om krav til lærernes evne til å formidle kunnskap - kommunikasjonsevnen. At det er viktig, hersker det neppe stor uenighet om, men hvordan stille krav? Ikke minst, hvordan utvikle den kompetansen?

Noen som har forslag?

Radikal endring av bistandspolitikken

Målet på norsk bistandspolitikk i dag er ganske enkelt: Det skal utgjøre 1% av BNP. I regi av Høyres programkomité har et eget utvalg jobbet med å se på om bistandspolitikken bør endres. Hovedpoenget er rett og slett å stille større krav til resultater, fremfor en ukritisk utbetaling av penger. Dette har fått omtale i nyhetene, blant annet NRK.

Rapporten fra utvalget vil bli sendt på høring i hele partiet, og om kort tid også bli gjort tilgjengelig på nett.

I mange 10-år er milliarder av kroner sprøytet inn i fattige land rundt om i verden, men resultatene lar seg ikke måle. Snillisme? Hva tenker du om norsk bistandspolitikk?

Sporadisk i neste uke

Pga tjenestereising i sekretariatet, vil bloggen bli oppdatert sporadisk neste uke (2. - 8. juni).

Alle må Få Pensjon?

Regjeringen har som kjent spyttet milliarder av kroner inn i årets lønnsoppgjør blant annet til AFP. Noen vil hevde at dette er betaling for støtte til LO. Uavhengig av det; i dag er det i hovedsak organiserte med tariffavtalebestemmelser som nyter AFP-ordningen. Med andre ord, mange arbeidstakere betaler skatt, men må altså glemme å få ta del i disse rettighetene.

Hva synes du: Bør ordningen videreføres uendret, strammes inn, eller gjøres tilgjengelig for alle arbeidstakere?

Bensinpriser

Ja de stiger og det gjør også temperaturen i debatten. For alle som bor utenfor storbyområdene er dette ugreit, ettersom kollektivtilbudet tross alt er magrere. For næringslivet som mange steder er avhengig av transport, kan dette slå ut på lønnsomhet og arbeidsplasser.

På den andre siden er vel dette bra i et klimaperspektiv. Dyrere bensin vil nok kunne føre til mindre bilkjøring. Så da er kanskje alt såre vel, eller er det fornuftig å se tingene i sammenheng?

BTW: Underskriftskampanjen mot økte bensinpriser har rundt 100.000 underskrifter. Underskriftskampanjen mot felles ekteskapsliv har rundt 50-60.000....

Fra prinsipprogrammet har vi formulering om å bruke skatter og avgifter i miljøvennlig retning. Blant annet lavere avgifter på biler som forurenser mindre etc. Bør vi gjøre endringer eller være mer konkrete ifm stortingsvalgprogrammet?

Forsvaret fremover

Forsvaret er i utvikling. Etter planen skal stortinget behandle forsvarsmeldingen før sommeren. Den vil omtale opp-/nedbygging av forsvaret, konsekvenser for lokale militærleire som eventuelt skal legges ned, trolig noe om verneplikt mm.

Lokaliseringsdebatt er ikke tema nå, men hva mener du er viktig å ivareta i denne sammenhengen og i stortingvalgprogrammet for neste perioder?

Arbeid av ulik verdi

I Norge heter det seg at man skal ha lik lønn for arbeid av lik verdi. Da lurer jeg på om den samme forståelsen gjelder den andre veien; altså at man skal ha ulik lønn for arbeid av ulik verdi. Det er ikke meningen å drive ordgyteri, men det er grunn til å gjøre seg noen tanker ifm lønnsoppgjøret. Noen vil ha betalt for høy utdanning. Andre vil minske gapet mellom høyt- og lavtlønte.

På siden av dette er vi tydeligvis kommet i en situasjon hvor arbeidstakere rømmer offentlig sektor, fordi de kan få høyere lønn i privat sektor. Med andre ord markedet fungerer - i allefall mellom sektorene. Hva skjer da i offentlig sektor? Er situasjonen et resultat av årelangt arbeid for å bekjempe "markedsmekanismene" i den sektoren? Alle *skal* tjene det samme, nesten uavhengig av utdanning, erfaring og kanskje ikke minst - kvaliteten på arbeidet som gjøres? Har vi i realiteten fått et solid bevis på at den sosialdemokratiske lønnspolitikken ikke fungerer?

Om noen provoseres er det bra dersom det bidrar til refleksjon. I forbindelse med programarbeidet kommer Programkomiteen neppe til å mene noe lønnspolitikken - utover at det er et anliggende mellom partene. Derimot er komiteen på flere områder opptatt av å ta markedet i bruk som er virkemiddel, men ikke uhemmet bare så det er sagt.

Har offentlig ansatte seg selv å takke? Eller er de alle like utrolig dyktige, og fortjener den samme (høye) lønnen?

Den viktige nr 2

Dette er klart på siden av programarbeidet, men i dag er det interessant sak på nrk.no som utløser litt skrivekløe.

Mens de fleste kommentatorer er opptatt av kampen mellom Obama og Clinton, kan NRK i dag fortelle om "audition" som McCain har hatt. Om det faktisk er riktig, er uvisst. Det interessante er tanker rundt visepresidentkandidater. Da synes jeg faktisk det vil være interessant også hvem som blir støttespilleren på demokratisk side.

Jeg kan godt tenke meg at nr 2 kandidaten vil være viktig når det virkelige valgkampen er i gang. For å dra de siste stemmene som vipper et flertall. Så gjenstår å se da; hvem som skal være med å dra lasset på begge sider. Noen som vil tippe?

Energi vs lokal selvråderett

Et forslag Programkomiteen har mottatt lyder:

Behov for energi er av en så stor betydning for velferden i hele landet, at hensyn til nasjonale behov må overprøve lokale beslutninger.

Det vi i realiteten blant annet snakker om er for eksempel utbygging av vindmølleparker både til havs og på land, bygging av ny/utbedrede kraftverklinjer osv.

Er dette greit?

Lokalradio

Også i neste stortingsvalgprogram vil det være avsnitt om mediepolitikk. Både pressestøtte og NRK-lisens vil bli behørig debattert i den forbindelse.

Noe helt annet er Lokalradio - hvor programkomiteen har fått innspill om å "mene" noe om det. Dvs ta det med i programmet. Hm..er det nødvendig, og hvordan da? Det viktigste vi kan si er vel at vi ønsker mangfold og konkurranse i denne sektoren.-

Synspunkter?

Kriminell lavalder

Jeg tror ikke Programkomiteen kommer til å gå inn for å endre den kriminelle lavalderen - hverken opp eller ned. Likevel har jeg lyst til å stille spørsmålet:

Synes du den kriminelle lavaldren bør endres? I såfall hvorfor?

Krimutfordringer?

Hva er de største kriminalitetsutfordringene i Norge? I en artikkel programkomiteen har mottatt, sies det:

En av de største utfordringene er den internasjonale, organiserte kriminaliteten. Vi ser i dag globale trender med organisert kriminalitet som sprer seg og danner nettverk på tvers av landegrensene. Disse nettverkene kan brukes til ulike former for kriminalitet som narkotika, menneskehandel, spritsmugling, økonomisk kriminalitet, finansiering, ran, terror som danner egne subkulturer i Norge. Vi ser en stadig råere vold og brutalisering for å holde indre disiplin. Vi har også utfordringer knyttet til den skjulte og mer hjemlige volden, som vi ikke ser, og beskyttelsen av de svakeste i et stadig mer komplekst samfunn.

Bør dette ligge til grunn for kriminalitetspolitikken i neste stortingsvalgprogram, eller er andre ting viktigere å ta tak i?

Hva er det med LO?

Litt på siden av programarbeidet, men det berører arbeidslivet og er sånn sett relevant.

I følge NRK skal LO streike på flyplassene fordi YS har forhandlet frem bedre avtale for sine medlemmer. De beskylder arbeidsgiver for splitt og hersk, noe YS avviser.

Kan det være at YS er bedre forhandlere enn LO, eller har viktigere medlemmer enn LO? Det er sikkert litt hardt å innrømmer det, men regjeringen sitter ikke overalt og kan gi LO alt de peker på...

(For at ingen skal misforstå: Herfra respekteres alle partene i arbeidslivet, og det norske forhandlingssystemet.)

Er dette velkommen til virkeligheten for LO?

Fattigdom

I følge Kommunal Rapport foreligger tall fra SSB som viser at det er blitt flere fattige under dagens regjering.

Programkomiteen skal om noen uker ha et miniseminar om fattigdom, rus og integrering - og vil prøve å gå i dybden på denne problemstillingen. Høyre har for lengst lansert sin "ny sjanse" politikk. Målsettingen er å gi folk en ny sjanse - blant annet til å komme tilbake/inn i arbeidslivet. Det å kunne jobbe og tjene egne penger er kanskje det viktigste bidraget for å løfte folk ut av fattigdom.

Problemstillingen er viktig, så hva mener du bør gjøres? Har du noen tanker om programformuleringer?

Yrkesfag

I underkant av halvparten av landets vgs-elever går på yrkesfag. Og vi trenger dem alle: rørleggere, snekkere, frisører, bakere, mekanikere - for å nenve noen. I skolepolitikken snakkes det mye om de allmenne fagene - særlig basisfagene. De er selvsagt viktig for alle. Det man kanskje kan lure på er imidlertid om oppmerksomheten i for stor grad er rettet mot de teoretiske fagene? Ikke at den innsatsen skal reduseres, men lar det seg gjør å øke innsatsen og oppmerksomheten mot yrkesfagene?

Er du enig? I såfall, har du forslag til noen korte formuleringer som kunne passe i et stortingsvalgprogram (det holder med 2-3 setninger)?

TØRKE!!!!!!!!

Ankommer kontoret som vanlig lett til sinns. Været er fint og dagens oppgaver er klare til å bli bearbeidet. En aldri så liten kopp morgenkaffe står for tur. Dvs må bare ha meg et glass vann først.

TØRKE... Vannet et stengt! I hele huset. Jaha, var det noe jeg ikke fikk med meg i går? Neida. Beskjeden fra dem som bygger om i huset, kom etter at vannet ble stengt av.

Vannet kommer tilbake senere i dag. Dette er ingen krise, tenker jeg. Men pokker heller: Kaffen da!

Argh.

Landbruk og subsidier

Det er kanskje ikke rart at flere i den rødgrønne regjeringen tar til orde for skatteøkning i neste periode. Aldri har bøndene fått så mye penger som i årets jordbruksoppgjør. Riktignok veltes det meste over på forbrukerne gjennom høyere priser. Kan vi neste år anta at oppgjøret blir ennå dyrere, men at prisen da veltes over på skatteseddelen?

Hva årsinntekten til den enkelte bonde er, hersker det tydeligvis uenighet om. Det som ingen bestrider er at det blir stadig færre bønder, samtidig produseres det mer enn før. Og subsidiene fortsetter å øke.

Er dette virkelig greit? Hva bør norsk landbrukspolitikk bygge på i neste stortingsperiode (og årene som kommer)?

Mål for norsk bistand

På mange måter virker det som om målet på norsk bistand er pengehjelp i prosent av BNP. Tidvis virker det som om det er kappløp for å gi mest. Det høres jo bra ut. Men hva med litt mer oppmerksomhet om resultater?

Det skal sies at det kreves mål og gjennomføres noe evaluering av norsk bistand, men gjentatte ganger får man avdekket at mye ikke fungerer. Noen ganger fungerer tilogmed innstats mot sin hensikt.

Bør norsk bistand legges om? Bli mer resultatstyrt og mindre innsatsstyrt?

U-landsgjeld

Programkomiteen har mottatt innspill fra organisasjonen "Slett U-landsgjelda". De foreslår blant annet at Høyre i den neste perioden bør arbeide for:

- Utvidelse av gjeldssletteinitiativer både for lav- og mellominntektsland. Tusenårsmålene, ikke bare finansiell bærekraft, må legges til grunn for gjeldsslettingen, og den må ikke føre til en reduksjon i bistanden.
- At Norge tar ansvar for tidligere utlånspolitikk. Dette gjennom at norske myndigheter gjennomfører en fullstendig og offentlig revisjon av alle utestående lån til Norge, og offentliggjør resultatene av denne revisjonen.
- Igangsetting av en prosess innenfor FN-systemet for definisjon av begrepet illegitim gjeld, og etablering av en gjeldsdomstol for behandling av spørsmål om illegitim gjeld.

Synspunkter?

Apropos mål og virkemiddel

Det kan noen ganger være et nyttig kontrollspørsmål - å spørre om hva som er mål og hva som er virkemiddel. For eksempel i helsevesenet. Høyres Programkomité hadde på mandag også møter med forbund som organiserer arbeidstakere i helsesektoren.

Da de presenterte seg poengterte de at pasienten er viktigst. Det er jo bra. Dermed var oppfølgingsspørsmålet interessant - dvs svaret: Dersom pasienten er viktigst, er det da avgjørende om vedkommende får hjelp av personell som er ansatt i offentlig eller privat intsitusjon - så lenge det offentlige har ansvar for å betale?

Svaret var i grunnen ikke overraskende, dessverre. "Det beste er at helsevesenet er driftet av det offentlig. Det er ugreit at private kan tjene penger og kanskje ta ut overskudd." (Slik sykehussektoren er i dagens Norge kan vel neppe dette være noen stor problemstilling.) Men altså; plutselig er ikke lenger pasienten viktigst. Derimot at noen kan komme til skade for å tjene penger.

Jaha, hva sier vi til dette da?

Klima - energi - bil

Deler av Høyres programkomite hadde i går møte med en rekke organisasjoner for å få innspill og synspunkter på det kommende stortingsvalgprogrammet. Det var en svært variert dag både med tanke på sektor og konkrete bidrag.

Et av de interessante innleggene dreide seg om energi: Effektivisering og fornybar energi på en rekke bruksområder. Det ble blant annet påpekt at til tross for at vi allerede er flinke til å gjøre mange produkter energigjerrige, så øker det alminnelige forbruket så mye at det spiser opp innsparingen. Bildet er ikke helsvart, for den teknologiske utviklingen birdra stadig til nye og enda bedre produkter. For eksempel el-biler. Batterikapasiteten er en helt annen enn for få år siden, noe som gjør bilen anvendelig for mange flere. Og utslipp fra transport er størst og en voksende klimaproblem. Med andre ord, her er det mye å hente.

Dette bringer meg over på et sidespor. I går kunne vi også høre på nyhetene debatt om etablering av 3000 p-plasser i Bodø sentrum. Jeg skal ikke ta stilling til tallet, men poenget med biler vs kollektivtrafikk. Utenom storbyene og særlig i distriktene har folk behov for bil, for å kunne opprettholde dagens bevegelsesfrihet. Skal de fortsatt få lov til det, og skal det heller stilles strenger miljøkrav til bilne? Eller er det greit å gjøre det vanselig å bruke bilen?

Selg Alt Sammen - SAS ?

I Høyres rykende ferske prinsipprogram står følgende formulert om statlig eierskap:

Høyre ønsker som hovedregel at staten skal selge seg ned i kommersielle selskaper. Det vil imidlertid være riktig å beholde en statlig minoritetskontroll i viktige selskaper hvor staten allerede er i en slik posisjon.

Med denne bakgrunn er det relevant å trekke frem eierskapet i SAS. Finnes det noen god begrunnelse for at staten skal eie andeler i et flyselskap? Dette kan umulig være å betrakte som et viktig selskap hvor det er nødvendig å ha minoritetskontroll?

Selg Alt Sammen?

Samferdsel og infratruktur

Høyres landsmøte brukte tradisjonen tro noe tid på å diskutere samferdsel og infrastruktur. Det hele endte opp i en resolusjon; som noen kanskje vil påpeke er litt dyr.

Nok om det; spørsmålet er hva vi skal formulere om samferdsel og infrastruktur i det nye stortingsvalgprogrammet. Det er neppe hensiktsmessig å liste opp konkrete veiprosjekter eller kollektivprosjekter, men heller omtale satsing på: stamveier, dobbeltspor mellom storbyene, energiforsyning (strømkapasitet) osv.

Eller hva synes du?