Fellesskap, ansvar og barn

Enkeltmennesket er suverent. Sammen utgjør vi fellesskap. Noen snakker om dette som om det kun finnes et eneste stort F E L L E S S K A P. Hvorfor dvele ved dette? Jo, fellesskap er viktig, men det betyr vel ikke at man uten videre skal kunne skyve ansvaret vekk fra seg selv? For egne barn, og egen familie. Spørsmålet er ikke så dumt som det kanskje virker. Det har vært nyhetsoppslag om voksne barn som ringer til kommunen for at den skal besøke de gamle foreldrene......

Samfunnet består av summen av mange fellesskap, hvor de private fellesskapene er de viktigste. Nærhet og omsorg kan ikke defineres av staten, men ivaretas først og fremst av familien. Staten kan aldri erstatte den menneskelige varmen og omtanken som foreldre har for sine barn, eller voksne barn for sine gamle foreldre. Ansvar for barns oppvekst og velferd ligger først og fremst hos foreldrene.

Hva tror du om dette? Blir det for ullent?