tirsdag 15. mai 2007

EU medlem - hvorfor

Høyre er det eneste klare ja-partiet i Norge, og det finnes mange ulike grunner for at folk ønsker seg medlemskap. I år er det 50-år siden Roma-traktatene ble undertegnet, og det gir jo grunn til refleksjon.

Når man leser historien forstår man at EU i sin opprinnelse er opprettet for å sikre fred og stabilitet i Europa. For å lykkes med dette, innså grunnleggerne at det var nødvendig å få til forpliktende samarbeid. Dette samarbeidet har utviklet seg både i omfang og i bredde. Vekst, velferd og miljø er stikkord som er blitt stadig mer aktuelle ettersom tiden har gått.

Men rent prinsipielt, hvorfor er EU-medlemskap riktig? Det er vel ikke bare pga indre marked og fire friheter, utvekslingsordning for studenter eller internasjonal solidaritet?

I Høyres formålsparagraf står det blant annet:
..og et forpliktende nasjonalt og internasjonalt samarbeid".
Synet er at det ikke er motstrid mellom nasjonal selvstendighet og internasjonalt samarbeid. Dessuten slås det fast at samarbeidet må være forpliktende.

Hva tenker du om dette? Er det andre måter vi kan begrunne et EU-medlemskap på - prinsipielt?

5 kommentarer:

Anonym sa...

Nors EU-debatt har etter min mening hatt 2 svakheter:

1. Debatten har svært ofte blitt "skyttergravskrig" mellom tilhengere og motstandere. For å bringe debatten videre må aktørene opptre mer nyansert og innse at virkeligheten er en blanding av for- og motargumenter. Her kan Sponheim faktisk være et forbilde.

2. Det har vært veldig mye snakk om hva som er best for oss (for Norge) mindre hva som er best for miljøet, for Europa , for det globale samfunn.

Så noe jeg ikke skjønner: Høyre er et klart ja-parti. Målinger viser at i alle fall godt over 40% ønsker Eu-medlemsskap. Høyres tilslutning ligger på under 20%. En enkel hoderegning ville for meg tilsi at pariet i stortingsvalg burde profilere sterkt på ja-standpunktet. Dette skjedde ikke i 2005.

Anonym sa...

Enig med verdikonservativ: Høyre skiller seg ut som det eneste klare ja-partiet, og vil tjene på å profilere dette sterkere i valgkamp.

Beste EU-argument er fredsaspektet. Europa har vært herjet av krig til alle tider, og det er først med EU at landenes økonomier er vevet sammen på en måte som gjør krig meningsløst.

Nest beste argument er miljø. Global oppvarming er et så stort problem at enkeltstatene blir maktesløse. EU er en naturlig arena for å finne internasjonale løsninger.

Programsekretariatet sa...

verdikonservativ og halvor: I forbindelse med årets valg blir det først og frem oppmerksomhet om lokale saker. Ved valget i 2009, vil rikspolitiske saker få større oppmerksomhet. Så er det en spørsmål om alle som er for EU-medlemskap, lar det være den avgjørende saken i en valgkamp. Undersøkelser viser at de aller fleste har EU-saken tross alt (dessverre) langt ned på listen over hva som er "viktig". Dermed er det andre saker som får oppmerksomhet.

Men til begrunnelsen - synes Halvor er inne på noe:

"Beste EU-argument er fredsaspektet. Europa har vært herjet av krig til alle tider, og det er først med EU at landenes økonomier er vevet sammen på en måte som gjør krig meningsløst"

Hvordan vil du formulere dette prinsipielt?

Anonym sa...

Uenig med programsekretariatet.

At Eu-saken har vært langt nede på listen kan jo være et resultat av at spesielt H og Ap holdt en lav profil i denne saken i 2005-valget. Årsaken var antakelig at det var Nei-partier (SV og KRF) på begge sider og at hensynet til den interne husfreden veide tungt. Dette medførte imidlertid at EU-spørsmålet nærmest var fraværende, noe jeg tror Høyre ikke tjente mange stemmer på.

For øvrig skjer det bevegelser i det politiske bilde; Venstre er i ferd med å snu og det blir stadig flere tilhengere i SV.

Ellers er jeg enig med halvor at økonomisk samkvem over landegrensene virker konfliktforebyggende.

Programsekretariatet sa...

verdikonservativ: Det er ikke mitt poeng at folk rangerer EU-spørsmålet langt ned på listen over saker som er viktig ved valg. Dette kommer frem i ulike undersøkelser. Forklaringen på det kan godt være den du nevner.

hvorvidt V er i ferd med å snu (igjen) kan man lure på. Det paritet har i denne saken vært ganske så delt lenge. Ved forrige korsvei var det vel kun en liten håndfull stemmer som bidro til å fastholde nei-standpunktet.

Joda, det er SVere som snur, men partiet er fortsatt tungt og langt inne i nei-land. Egentlig pussig dersom man skal ta politikken på alvor.

Noterer argtumentet om økonomisk samkvem.